Styringsrenta er den renta Norges Bank gir bankene for sine innskudd i sentralbanken. Styringsrenta påvirker ikke bare de rentene du igjen får fra banken, men også boligprisene, sysselsettingen og kursen på den norske krona.
Fastsettelse av styringsrenta er derfor et viktig pengepolitisk instrument som griper inn i hverdagen vår på mange måter. Her går vi gjennom det viktigste du bør vite om dette verktøyet.
For en styringsrente-definisjon er det for det første viktig å vite at det i hovedsak er Norges Bank som setter styringsrenta. Norges Bank er det vi kaller sentralbanken i Norge. Den ble etablert i 1816 i forbindelse med at landet fikk økt økonomisk selvstendighet etter oppløsningen av unionen med Danmark.
Alle bankene i landet setter inn penger i Norges Bank, og får renter for det. Det er det som kalles styringsrente. Det er en kvote på disse innskuddene, og hvis en bank overskrider den får blir det lavere rente på den delen, såkalt reserverente. Dersom en bank har negativ saldo, vil Norges Bank kreve en lånerente - D-lånsrenten.
Men som regel justerer bankene dette med overføringer seg imellom hver dag, slik at det sjelden gis reserverente eller belastes D-lånsrente.
Det er komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet som fastsetter styringsrenta. Den består av fem personer, direktør og visedirektører i Norges Bank og to eksterne medlemmer.
Denne komiteen har møte hver sjette uke hvor de beslutter om styringsrenta skal opp, ned eller bli værende på samme nivå.
De tar da utgangspunkt i den aktuelle økonomiske situasjon, i Norge og i resten av verden. Deretter tar de den avgjørelsen de mener er best for norsk økonomi.
Noen av de faktorene som har størst innvirkning på beslutningen om styringsrente for neste periode er:
Boligprisene
Sysselsettingen
Prisvekst
Oljeprisen
Internasjonale forhold
I forbindelse med disse møtene utarbeides det også en pengepolitisk rapport fire ganger i året. Det er her de store linjene trekkes, og det gis prognoser for fastsetting av styringsrenta framover. Disse møtene og rapportene har naturlig nok stor medieinteresse hver gang de avholdes eller publiseres.
I første omgang fører økt styringsrente til at bankene også setter opp sin boliglånsrente. Det betyr at du må betale mer på lånet ditt, og får mindre å rutte med til andre ting.
Forbrukslånene vil ikke påvirkes i første omgang. De har gjerne en god margin til styringsrenta, og fastsettes også individuelt for hver låntaker. En generell høy boliglånsrente over tid vil nok likevel påvirke gjennomsnittsrenten også på forbrukslån.
På den annen side får du høyere rente på sparekontoen din. Det gjør at det plutselig lønner seg å ha penger i banken.
Det er imidlertid ikke den privates lommebok Norges Bank er ute etter når de endrer styringsrenta. Det er det store bildet de søker å justere.
Samfunnsøkonomien er et komplisert urverk med mange tannhjul som driver hverandre. Endringer på et område, påvirker flere andre områder.
Hvis renten på boliglånet ditt øker som nevnt over, får du mindre å rutte med.
Når dette gjelder et stort antall mennesker i hele landet, reduseres forbruket.
Det betyr igjen at behovet for vareproduksjon blir mindre.
Det blir mindre finansiell aktivitet og mindre behov for arbeidsplasser.
En renteheving betyr også at den norske krona blir mer etterspurt, og at NOK styrker seg mot andre valutaer som euro og amerikanske dollar. Det gjør igjen at det blir billigere å kjøpe varer fra utlandet, samtidig som det blir tyngre for norsk eksport.
Vi sier gjerne at styringsrenta for øyeblikket er historisk lav. Ved pandemiutbruddet i 2020 sank den sågar ned til 0 %. Det betyr også at vi har hatt svært gode betingelser på boliglånene våre de siste årene.
Det har nemlig ikke alltid vært slik.
Ser vi på gjennomsnittlig årlig styringsrente for de siste førti årene, var den nesten kontinuerlig over ti prosent fra 1982 til 1992. 1992 var det året boligprisene nådde et historisk bunnpunkt, med et stort antall tvangsauksjoner over boliger hvor folk ikke klarte lånene sine.
Herfra gikk den raskt ned, og holdt et jevnt nivå fram till 2008.
Da ble det et plutselig stup fra 5,32 % til 1,75 %. Det var ikke tilfeldig det samme året verden ble rammet av finanskrisen 2008 med konkursen til gigantbanken Lehmann Brothers som det absolutte klimaks.
Selv om Norge ikke ble rammet like hardt av krisen som mange andre land, mye grunn av en solig oljeøkonomi, kan vi se hvordan internasjonale forhold spiller inn også på norsk pengepolitikk.
Siden dette har styringsrenten holdt seg “historisk lav”. Aller lavest var den i 2021, med kun 0,08 %. Mye tyder på at dette er i ferd med å snu.
Et vendepunkt var rentemøtet i juni 2022 hvor renten ble hevet med 0.5 prosentpoeng, noe som regnes som et uvanlig stort jafs i denne sammenheng. Den ble da fastsatt til 1,25%
Utover dette varslet komiteen sannsynlige oppjusteringer de neste møtene.
Grunnen som ble gitt er en prisvekst på 5,7 % foregående år, mot 2 % som er den alminnelige forventningen. Høye boligpriser har også vært ansett som problem i lengre tid. En svært høy sysselsetting gjør det også vanskelig for næringslivet å få tak i nok arbeidskraft.
Med en økning av Norges Bank styringsrente håper man altså på å bremse eller snu disse trendene.
Norges Bank gir altså klare indikasjoner på at styringsrenta i første omgang fortsetter oppover, og dermed også renta på boliglånet ditt. Det er angitt et høydepunkt i 2024. For lengre tid framover er det umulig å si hva som skjer.
Men har du et høyt boliglån, vil du altså måtte ut med mer penger i tiden som kommer. Det kan bety at du som mange andre blir nødt til å redusere forbruket ditt.
Vær oppmerksom på at bankene ikke øker rentene sine i takt. Det kan være at en annen bank plutselig kan gi deg bedre rente på boliglånet ditt. Spesielt er det mange som er sent ute med å senke renten etter en nedjustering av styringsrenten. Det lønner seg derfor jevnlig å ta en runde og se om du kan få lavere rente i en annen bank
Kanskje bør du ta en opprydding i økonomien din. Noe som helt sikkert virker dersom du har flere smålån og kredittkortgjeld, er å refinansiere.
Du kan sjekke mulighetene for å spare på en refinansiering ved å sende en uforpliktende søknad til Sambla. Vi har over 20 potensielle långivere som kanskje kan gi deg bedre betingelser enn de du har i dag.
Styringsrenta fastsettes av Norges Bank
Justeres flere ganger i året
Styringsrenta påvirker ditt boliglån
Espen er skribent på Sambla Han er utdannet jurist med privatøkonomi og finansiering som spesialfelt. De senere årene har han viet seg til å skrive tekster med tanke på å bistå enkeltpersoner til å ta velinformerte beslutninger når de skal låne penger i Norge. Tekstene er gjennomlest og godkjent av Marcus Sätherström, innholdsansvarlig i Norge.
VI HJELPER DEG MED Å FÅ ET LÅN TIL DEN BESTE RENTEN
Våre andre tjenester