Gjennomsnittslønn i Norge i 2025
Lurer du på hva som er vanlig lønn i Norge i 2025? Enten du skal inn i arbeidslivet, vurderer et jobbskifte eller bare er nysgjerrig, gir vi deg her en oversikt over dagens gjennomsnittslønn, medianlønn og lønnsforskjeller på tvers av kjønn og bransjer.
Vi hjelper deg
Gjennomsnittslønn og medianlønn i 2025
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år en lønnsstatistikk for det forrige året, basert på data fra a-ordningen. 6. februar 2025 ble tallene for 2024 publisert, noe som gir utgangspunkt for lønnsstatistikken for 2025.
Per november 2024 var gjennomsnittlig månedlig bruttolønn for heltidsansatte på 59 370 kroner. Dette tilsvarer en årlig lønn på omtrent 712 440 kroner før skatt.
Det er imidlertid verdt å merke seg at gjennomsnittslønnen påvirkes av høytlønnede. Derfor gir ikke gjennomsnittslønn det mest realistiske bildet av hva som er en «vanlig lønn». Faktisk tjener 68 prosent av arbeidstakerne mindre enn gjennomsnittet.
Ettersom lønnen til flertallet ligger under snittet, kan det også være interessant å se på medianlønnen, som gir et klarere bilde på lønnsbildet på midten av spekteret. Medianlønnen for november 2024 var 53 490 kroner per måned, eller 641 880 kroner i året.
Gjennomsnittslønn for ulike yrker og bransjer
Lønn påvirkes av flere faktorer, inkludert hvilket yrke du har. For å få et klarere bilde på hvor din lønn ligger sammenlignet med gjennomsnittet, er det derfor fordelaktig å se på mer spesifikk statistikk.
SSB publiserer data basert på ulike faktorer som yrke, bransje, sektor og kjønn. Dette gjør at du enklere kan sammenligne med hva som er relevant for ditt utgangspunkt. Her er noen eksempler på gjennomsnittslønn for ulike yrkesgrupper, basert på data fra 2023 og 2024:
Yrke | Månedslønn | ||
2023 | 2024 | Endring i prosent | |
Alle yrker | 56360 | 59370 | 5,3 |
Ledere | 82300 | 86310 | 4,9 |
Administrerende direktører | 96820 | 102610 | 6 |
Akademiske yrker | 63750 | 66850 | 4,9 |
Høyskoleyrker | 62510 | 65780 | 5,2 |
Kontoryrker | 47120 | 49790 | 5,7 |
Salgs- og serviceyrker | 41090 | 43190 | 5,1 |
Bønder, fiskere mv. | 42720 | 45440 | 6,4 |
Håndverkere | 46420 | 49170 | 5,9 |
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. | 47040 | 49720 | 5,7 |
Renholdere, hjelpearbeidere mv. | 39880 | 42060 | 5,5 |
Det er også mulig å se forskjeller basert på sektorer. Generelt har privat sektor høyere lønninger enn offentlig sektor. For eksempel er det vanlig at ansatte i olje- og gassindustrien, finans og teknologi har høyere lønn enn de som jobber i helse- og omsorgssektoren eller undervisning.
Lønnsforskjeller mellom kjønn
Utdanning, erfaring, alder, stillingsprosent og kjønn er andre faktorer som påvirker lønnsnivået. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har vært en vedvarende utfordring i det globale og norske arbeidsmarkedet.
I november 2024 utgjorde kvinners månedslønn 88,2 prosent av menns månedslønn, en liten nedgang fra året før. Dette skyldes blant annet at menn i gjennomsnitt hadde en lønnsvekst på 5,4 prosent, mens kvinner hadde en vekst på 5,2 prosent.
Det er også her verdt å merke seg at lønnsgapet varierer mellom sektorer. I kommuneforvaltningen er forskjellen mindre, hvor kvinner i gjennomsnitt tjener 94,8 prosent av menns lønn.
Lønnsutvikling og inflasjon
Lønnsveksten i 2024 endte opp på 5,2 prosent for heltidsansatte. Samtidig var konsumprisveksten (KPI) ifølge SSB på 3,1 prosent. Det betyr at mange arbeidstakere i praksis fikk en liten reallønnsvekst – altså økt kjøpekraft – i løpet av året.
Mange eksperter er positive til den videre veksten i 2025, og spår at man i år vil få mer å rutte med. Norges Bank spår nemlig at prisveksten vil avta utover i 2025. Samtidig spår SSB en lønnsvekst på 4,3 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent – altså en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,6 prosent
Hvordan beregnes gjennomsnittslønn i Norge?
Det er SSB -Statistisk sentralbyrå – som regner ut gjennomsnittslønnen til den voksne, yrkesaktive delen av befolkningen i Norge.
Tallene er tilgjengelige for byrået gjennom obligatorisk rapportering fra a-ordningen
Vi snakker her om lønn, og ikke andre mulige inntekter som kapital- og næringsinntekter, trygd, sosialstønad eller stipend.
Gjennomsnittslønn eller medianlønn
60 % av lønnstakerne har lavere lønn enn gjennomsnittet. Det kommer av at noen få høytlønte drar opp gjennomsnittet.
Det kan derfor være mer hensiktsmessig å se på medianlønnen enn på gjennomsnittet for å se hvordan du ligger an blant likeverdige. Medianen gir mer et uttrykk for hvor midt på treet befinner seg enn det gjennomsnittet gjør.
Eksempel:
Tenk deg at fem personer har følgende månedslønn:
- Person A: 34 000 kr
- Person B: 36 000 kr
- Person C: 37 000 kr
- Person D: 38 000 kr
- Person E: 65 000 kr
Gjennomsnittslønn:
(34 000 + 36 000 + 37 000 + 38 000 + 65 000) ÷ 5 = 42 000kr
Medianlønn:
– Tallet i midten (når vi sorterer lønningene): 37 000 kr
➡️ I dette eksemplet er medianen lavere enn gjennomsnittet, fordi én person med høy lønn drar opp snittet. Medianen gir dermed et bedre bilde av hva flertallet faktisk tjener.
Merk: Forskjellen mellom gjennomsnittslønn og medianlønn varierer mellom yrker. I noen bransjer med jevn lønnsfordeling vil disse ligge nærmere hverandre.
Andre faktorer som spiller inn på lønnsnivået ditt
Statistikk er ikke alt og den kan tendere til å forenkle virkeligheten med mindre den tar opp i seg alle mulige forhold.
Noen faktorer som er med på å avgjøre din lønn i forhold til andres, og derfor kan påvirke om du ligger over eller under gjennomsnittet er.
- Hvilken næring eller sektor jobber du i?
- Utdanning
- Alder
- Ansiennitet
- Jobber du fulltid eller deltid?
På sidene til SSB, kan du imidlertid finne tabeller som også dekker disse faktorene.
Har kvinner like høy gjennomsnittslønn som menn?
Selv om den tradisjonelle lønnsforskjellen har utjevnet seg de senere årene, er det fortsatt en markant forskjell. Statistikken fra 2023 forteller at kvinners lønn i gjennomsnitt utgjør 88,3 % av menns. For medianlønn er tallet 94,4 %.
I en artikkel fra SSB pekes det på noen årsaker til at det er slik.
Den viktigste er at kvinner er underrepresentert i de virkelig høytlønte yrkene. Fjerner vi de 10 % som tjener aller mest, reduseres forskjellen i gjennomsnittslønn til at kvinners lønn tilsvarer 96,2 % av det gjennomsnittsmannen tjener.
Artikkelen viser videre til at flertallet av kvinnene jobber i offentlig sektor. hvor lønnsnivået er lavere enn privat sektor der flertallet av mennene er sysselsatt.
Andre årsaker kan være at kvinner prioriterer omsorg i hjemmet foran karrieren, og velger dårligere betalte deltidsjobber. Altså hva lønna utgjør i kroner og øre på det aktuelle tidspunktet.
Noen andre begreper i forbindelse med lønn og lønnsutvikling.
Når vi har snakket om gjennomsnittslønn fram til nå, er det nominell lønn det er tale om.
Hvis vi skal ta hensyn til hva du får for pengene, er det reallønn som er riktig å bruke. Da ser vi på om økning i lønn tilsvarer prisstigningen.
Et annet uttrykk som er interessant i historiske sammenligninger av lønnsnivået, er kjøpekraft. Det kan formuleres som nominell lønn, fratrukket skatt og prisøkninger.
For måling av utviklingen av husholdningenes kostnader, benyttes oftest konsumprisindeksen.
Konklusjonen blir at gjennomsnittslønnen øker hvert år, men vi må også se på andre faktorer for å vite om vi faktisk får mer å rutte med.
Lønnsutvikling over årene
Det skjer mye med gjennomsnittslønnen i løpet av et år. Noen ganger kan det være interessant å sammenligne og se tilbake på lønnsutviklingen fra året før.
Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2024
Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2024 (basert på data fra 2023) var 676 000 kroner, tilsvarende 56 360 per måned ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Byrået opplyser også at lønnsstigningen har vært stabil de siste 20 årene og fulgt prisøkningene.
Gjennomsnittslønn er en vanlig referansefaktor i lønnsforhandlinger. De som tjener mindre enn gjennomsnittet, vil gjerne komme litt nærmere.
Det er dog en rekke andre faktorer en må ta i betraktning når en snakker om gjennomsnittslønn, enn bare det å legge sammen alle lønningene å dele på antall lønnstakere.
Anita Fosen-Winje er skribent på Sambla. Hun har en bachelorgrad i journalistikk og over ti års erfaring som skribent. De siste årene har hun jobbet med sin egen bedrift som spesialiserer seg på SEO-tekstinnhold for nettbaserte bedrifter innen finans og andre nisjer.
SSB – Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares
Bankene vi sammenligner