Bruttolønn er et begrep som går igjen når du søker om lån. Det har stor betydning når långiverne vurderer hvor mye de kan låne deg.
Men hva er brutto, og hva betyr det for vurdering av din lånesøknad? Det kan du lese mer om her.
Slår vi opp i det Norske Akademis Ordbok (Naob) finner vi brutto både som substantiv og adjektiv.
Substantivet betegner en totalstørrelse uten at noe er trukket fra. Utenom bruttolønn finner vi det i ord som bruttofortjeneste, bruttovekt og bruttobeløp.
Adjektivet betyr ganske enkelt “uten fradrag”.
Det er interessant at ordet brutto har sin opprinnelse i det latinske brutus, som betyr ”tung”, ”dum” eller ”klønete”. (Uten at vi ser hvordan det har utviklet seg til et ord med den betydningen vi legger i det i dag).
Motsetningen til brutto er netto.
Bruttolønn er følgelig din lønn før noe er trukket fra. Da tenker vi helst på skatten.
Bruttolønn er den lønnen arbeidsgiveren utbetaler til deg. Det er også det beløpet som er utgangspunktet for skatteberegningen.
Bruttolønn er imidlertid ikke det beløpet som settes inn på din konto. Arbeidsgiveren er nemlig forpliktet til å beregne et forskuddstrekk som overføres til skatteetaten.
Etter at kalenderåret er over, foretas en skatteberegning. Du vil da få penger tilbake hvis du har blitt trukket for mye, eller måtte betale restskatt hvis du har betalt for lite.
Bruttolønn fratrukket skatt betegnes som nettolønn.
Bruttolønnen slås sammen med andre inntekter du har i løpet av et år, og utgjør din bruttoinntekt.
Utenom lønn kan du for eksempel ha inntekt av kapitalinvesteringer eller utleie av bolig. Dette er også skattepliktige inntekter.
Långiver er interessert i både din bruttolønn og andre inntekter når de ser på lånesøknaden din.
Bruttoinntekten din kan sette grense for hvor mye du får låne totalt.
I henhold til Utlånsforskriften skal bankene ikke gi lån i en størrelse som gjør at din samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du en halv million i året, ligger grensen altså på 2,5 millioner.
Bankene kan imidlertid gjøre unntak fra dette i særlige tilfeller. Det er gjerne når du har særlig høy inntekt,
Nettoinntekten, inntekten du faktisk får utbetalt etter skatt, er på den annen side det de tar utgangspunkt i når de regner ut hvor mye du er i stand til å betale.
Det er normalt i din interesse at forskjellen på bruttolønnen og nettolønnen din er minst mulig. Jo mindre som trekkes desto bedre. Det er tross alt nettolønnen som skal dekke lånene dine og andre utgifter du måtte ha.
Da må du se på skattemeldingen din. Er du sikker på at alle fradragene er kommet med?
I gamle dager måtte man fylle ut alt selv i en selvangivelse. Da førte man opp alle inntekter, utgifter og eventuelle krav om fradrag post for post. Det var et tungt arbeid, men det ga også en god oversikt på veien.
I dag er denne selvangivelsen ferdig utfylt av Skatteetaten. Det er greit og lettvint, men vi kan ha mistet noe på veien. Det er fortsatt ditt ansvar at den er korrekt utfylt og at alle fradrag du måtte ha krav på er med.
Et nyttig verktøy her er fradragsveilederen som du finner hos Skatteetaten.
Du kan også planlegge økonomien din med tanke på å betale minst mulig skatt av bruttoinntekten din. Å spare med BSU (boligsparing for ungdom) gir deg for eksempel fradrag for de pengene du gjør innskudd med. Hvis du leier ut under 50 % av boligen din, vil det også regnes som skattefri inntekt.
Som næringsdrivende vil du selvfølgelig ha mange flere muligheter til å trekke fra på skatten, men det bør du snakke med en regnskapsfører om.
Hvis banken tar utgangspunkt i lønnsslippen din når du søker lån, vil de ofte legge til grunn det forskuddstrekket som står der.
Det er imidlertid ofte at dette ikke er korrekt. Hvis du pleier å få igjen penger på skatten hvert år, betyr det at det er for høyt.
Du bør da få det korrigert før du søker lån. Skatteetaten har verktøy også for dette.
Med deres kalkulator for beregning av skattetrekk kan du også bestille ny og riktig skattetabell til arbeidsgiver.
Noen liker å bli trukket litt ekstra som en form for tvungen sparing, og betrakter den etterfølgende tilbakebetalingen som en lottogevinst.
Det lønner seg imidlertid ikke økonomisk. Du vil få mer igjen for pengene om du bruker dem til å spare på BSU eller tilbakebetale lån enn å betale for mye i skatt.
Les mer: Hvor mye skatt skal jeg betale?
En søknad om forbrukslån til Sambla er samtidig en søknad til over 15 banker og finansieringsinstitusjoner vi samarbeider med. Det øker dine muligheter til å få det billigste lånet med den laveste renten.
Høy bruttolønn gir selvfølgelig også mulighet til høyere lån.
Send en uforpliktende søknad til Sambla i dag, og få den vurdert av over 15 banker!
Hva er bruttolønn?
Bruttolønn = 12 x månedslønn
Lønn før skatt er trukket
Espen er skribent på Sambla Han er utdannet jurist med privatøkonomi og finansiering som spesialfelt. De senere årene har han viet seg til å skrive tekster med tanke på å bistå enkeltpersoner til å ta velinformerte beslutninger når de skal låne penger i Norge. Tekstene er gjennomlest og godkjent av Marcus Sätherström, innholdsansvarlig i Norge.
VI HJELPER DEG MED Å FÅ ET LÅN TIL DEN BESTE RENTEN
Våre andre tjenester