Gjeldsgrad – en vurdering av kredittverdighet

I det siste har norske husholdninger opparbeidet seg mer gjeld enn noensinne, og høye boligpriser er den største årsaken til dette. Ordet gjeldsgrad er ikke mye brukt blant privatpersoner, men de fleste låntakere har stått ovenfor spørsmålet om hvor mange ganger sin egen inntekt man kan låne. Med høye boligprisene stilles flere og flere i en posisjon der de må låne opp mot den øvre grensen av hva inntekten tilsier, og det er ofte da når gjeldsgraden begynner å bli høy at begrepet kommer på bane.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et begrep som beskriver forholdet mellom egenkapital og gjeld, og brukes ofte i forbindelse med økonomisk risikoanalyser av en person eller et foretak som søker om få innvilget et lån. Gjeldsgraden skal tallfeste kredittverdighet, og uttrykkes enten som et tall eller som prosent. Når man som privatperson skal søke om lån, vil gjeldsgraden bli vurdert i form av hvor mange ganger inntekt man kan låne.

Beregning av gjeldsgrad

Gjeldsgrad beskriver et forhold i form av gjeld per egenkapital, og jo lavere gjeldsgrad, jo bedre. Følgende formler brukes for å beregne gjeldsgrad, avhengig om man ønsker resultatet som et forholdstall eller gitt i prosent:

Regjeringens boliglånforskrifter og betydning av gjeldsgrad i praksis

Boliglånsforskriften sier at en låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Det betyr at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan man ha en samlet gjeld opp mot 2 500 000 kr., noe som tilsvarer en gjeldsgrad på 5. I tillegg stilles det krav til minst 10 % egenkapital. Dette betyr at man ikke kan låne mer enn 90 % av boligens markedsverdi. Forenklet betyr dette at hvis man tjener 500 000 kr. i året, kan boligens totale verdi maksimalt være 2 777 778 kr., og lånesummen kan ikke overstige 2 500 000 kr. Dette regnestykket forutsetter at man ikke har annen gjeld.

Anbefalt gjeldsgrad

Gjeldsgrad måler i hvor stor grad en privatperson eller bedrift er egnet til å håndtere tap før det går ut over evnen til å betjene et lån. I boliglånsforskriften kreves det at banker forsikrer seg om at lånekunder kan tåle en renteøkning på minst 3 % uten at det går ut over evnen til å betjene lånet i henhold til avtalen. Forskriften setter også en øvre grense for gjeldsgrad på 5 ganger brutto årsinntekt.

Når det gjelder boliglån, kan man ofte oppnå bedre rentevilkår dersom belåningsgraden ligger på 75 % eller lavere, selv om forskriften tillater opptil 85 % belåning av boligens markedsverdi. En gjeldsgrad på 5 er normalt i Norge, men dette tilsvarer øvre grense av hva som anses som økonomisk forsvarlig. Lånekunder oppfordres derfor til å vurdere sin økonomiske situasjon nøye før de tar opp lån.

Hvordan kan man påvirke sin egen gjeldsgrad?

Det er ikke alle banker som slavisk følger gjeldsgrad i boliglånsvurderinger ettersom de opererer med en viss fleksibilitet i forhold til forskriftene. Allikevel hender det ofte at man som lånesøker er avhengig av noen forbedringer av gjeldsgraden for å få det lånet man trenger. Ofte gjelder dette egenkapital, og det finnes flere måter å øke denne på. Hvis man sliter med å stille med nødvendig egenkapital eller sikkerhet, kan man vurdere følgende punkt:

• Kausjonist – en person som stiller med sikkerhet i egne eiendeler i en annen person låneavtale.
• Medlåntaker – en person som tar ansvar for lånet på lik linje med låntaker.
• Startlån – et lån man kan få innvilget av kommunen for å finansiering av egenkapital.
• Privat lån – et lån av familiemedlem eller venn.
• Forskudd på arv – muligheten til å få utbetalt arv tidligere enn man ellers ville gjort. Hvis man har problemer med at den totale gjelden man har er for høy, kan man vurdere en refinansiering som gir muligheten til å nedbetale raskere og på en mer effektiv måte. Ved å kontakte en låneformidler som Sambla, kan man få personlig rådgivning rundt dette.