Samblas lånestatistik 2026 – så ser låneansökningarna ut

Statistikken er aggregert og anonymisert og bygger på Samblas egne data om søknader. Sambla oppgir andeler, gjennomsnitt og medianer, men ingen opplysninger om enkeltpersoner eller interne forretningsvolumer. Lenger ned på siden står det hvordan statistikken er laget, hvilken periode den gjelder, og hvordan den skal leses.

Om statistikken

Sammendrag: Samblas lånestatistikk juli–september 2026

• 67,3 % av søknadene om forbrukslån som Sambla behandlet, fikk minst ett lånetilbud.
• 3,88 lånetilbud fikk søknadene i snitt, blant dem som fikk minst ett tilbud.
• 5,11 prosentpoeng skilte i median mellom høyeste og laveste effektive rente på samme søknad, blant søknader der minst to långivere tilbød hele lånebeløpet det ble søkt om.
• 44,6 % av søknadene gjaldt refinansiering, altså å samle eksisterende lån og kreditter i ett nytt lån.
• 156 297 kr var det gjennomsnittlige lånebeløpet det ble søkt om.
• 0,1 minutter var mediantiden til første lånetilbud, blant søknader som fikk et tilbud. Tiden avhenger av långiveren og søknaden.

Kilde: søknader som Sambla behandlet i Norge, juli–september 2026. Historiske verdier. Renten settes individuelt av hver långiver, og tallene er ingen garanti for hvilke tilbud en enkelt søker får.

Hvor stor andel av søknadene fikk et lånetilbud?

I juli–september 2026 fikk 67,3 % av søknadene om forbrukslån som Sambla behandlet i Norge, minst ett lånetilbud, altså omtrent 2 av 3. Omtrent 1 av 3 søknader fikk ikke noe tilbud. Om en søknad får tilbud, avgjøres av hver långivers egen kredittvurdering og avhenger av søkerens økonomi.

Hvor mange lånetilbud fikk søknadene i snitt?

Søknader om forbrukslån som Sambla behandlet i Norge, fikk i snitt 3,88 lånetilbud i juli–september 2026, blant dem som fikk minst ett tilbud.

Hvor mye skilte den effektive renten mellom långiverne?

Blant søknader om forbrukslån som Sambla behandlet i Norge i juli–september 2026, skilte den effektive renten i median 5,11 prosentpoeng mellom høyeste og laveste tilbud på samme søknad. Tallene gjelder søknader der minst to långivere tilbød hele lånebeløpet det ble søkt om.

Effektiv rente viser lånets totale kostnad per år, altså rente pluss gebyrer. En forskjell på 5,11 prosentpoeng betyr for eksempel 10 % effektiv rente i ett tilbud og 15,11 % i et annet. Forskjellen oppstår fordi hver långiver gjør sin egen kredittvurdering og priser risiko på sin egen måte.

Hvor lang tid tok det før første lånetilbud kom?

Blant søknader om forbrukslån som Sambla behandlet i Norge og som fikk minst ett lånetilbud i juli–september 2026, var mediantiden til første tilbud 0,1 minutter. Mediantid betyr at halvparten av søknadene fikk sitt første tilbud innen den tiden, og halvparten senere.

Tiden regnes fra søknaden ble sendt inn, til den første långiveren ga et tilbud. Hvor lang tid det tar, avhenger av långiveren og søknaden, og noen søknader vurderes manuelt og tar lengre tid. Sambla oppgir medianen fordi snittet trekkes opp av noen få søknader som tar mye lengre tid, og derfor ikke viser hva som er typisk.

Hvilke låneformål oppga søkerne?

Refinansiering var det vanligste låneformålet blant søknader om forbrukslån som Sambla behandlet i Norge i juli–september 2026, med 44,6 % av søknadene. Den som refinansierer, samler eksisterende lån og kreditter i ett nytt lån. I snitt ble det søkt om 188 921 kr med ønsket nedbetalingstid på omtrent 6 år (72,9 måneder).

Etter refinansiering var «annet» det vanligste formålet med 18,7 % av søknadene, fulgt av forbruk med 12,4 %, kjøretøy med 10,0 % og oppussing med 9,0 %. Det gjennomsnittlige lånebeløpet det ble søkt om, var lavest for reise, 71 239 kr, og høyest for hjem, 190 584 kr.