Inflasjon - hva er inflasjon og hvilken påvirkning har det på samfunnet?

Angi beløpet for dette lånet.
kr
Omtrentlig kostnad  5 år
kr 0/md*
+
Våre partnere kan gi deg en gunstigere rente hvis du velger å konsolidere lånene dine. På denne måten "kjøper de ut" deler eller hele lånesituasjonen din og slår dem derfor sammen til et enkelt lån
Din e-post er påkrevd slik at vi kan kontakte og sende ut informasjon om søknaden din til deg. Dersom et bud aksepteres, vil bankene også kommunisere med deg via denne e-posten.
Telefonnummeret ditt er påkrevd slik at vi kan gi deg informasjon om søknaden din. Dersom et bud aksepteres, vil bankene også kommunisere med deg ved å bruke dette telefonnummeret.
Når jeg sammenligner godkjenner jeg brukeravtale, privacy policy og bekrefter at jeg er norsk statsborger.
Totalt lånebeløp

310000 kr

           
nedbetalningstid

5 år

Eksempel: Renten er variable og settes individuelt. 0 kr over 5 år, nom. NaN%, eff. 0% kost. 0 kr, tot. 0 kr. Nedbet tid 1-15 år. Eff.rente: 6,82%-48,76%.

Trygt og sikkert
Inflasjon
Konsumprisindeksen som målestokk
Styringsrenten og inflasjon
Inflasjon
Konsumprisindeksen som målestokk
Styringsrenten og inflasjon

Hva betyr inflasjon egentlig? Inflasjon er et økonomisk begrep som beskriver en varig økning i prisnivået for varer og tjenester i en økonomi over en bestemt tidsperiode. Positiv inflasjon betyr at prisene på gjennomsnittet går opp og som et resultat blir kjøpekraften til forbrukere redusert. Under inflasjon heves som regel styringsrenten.

Dette betyr at hver enhet av valuta kjøper færre varer og tjenester enn tidligere.

Inflasjon måles vanligvis som en årlig prosentøkning i et prisindeks, for eksempel Konsumprisindeksen (KPI).

Hvordan inflasjon måles

Inflasjon i Norge måles hovedsakelig gjennom Konsumprisindeksen, som er en indeks over utviklingen i konsumprisene for varer og tjenester som husholdningene kjøper. KPI beregnes og publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) hver måned. Indeksen gir et mål på hvordan prisnivået for varer og tjenester kjøpt av norske husholdninger endrer seg over tid.

KPI-JAE

En annen måte å måle inflasjonen på er gjennom KPI-JAE (Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Denne indeksen er lik KPI, men justeres for endringer i avgifter og utelater energivarer som elektrisitet og drivstoff, som kan være volatile og gi et forvrengt bilde av den underliggende inflasjonstrenden. Norges Bank, som er sentralbanken i Norge, bruker KPI-JAE som sitt hovedmål for inflasjonen når den bestemmer pengepolitikken, inkludert fastsettelse av styringsrenten.

KPI som verktøy for å måle inflasjon

Konsumprisindeksen er et statistisk verktøy som brukes for å måle endringer i prisnivået for et utvalg av varer og tjenester som er representative for forbruket i et land. Indeksen brukes som en indikator for inflasjon og prisstabilitet i en økonomi. KPI beregnes ved å samle priser på et bredt utvalg av varer og tjenester som vanligvis kjøpes av husholdninger. Dette inkluderer mat, klær, bolig, transport, helse, fritid og andre varer og tjenester.

Inflasjon måles som prosentvis endring i KPI over tid, vanligvis fra en måned til den neste, eller fra ett år til det neste. Når KPI stiger, betyr det at det har vært inflasjon, og prisene har gått opp. Når KPI faller, betyr det at det har vært deflasjon, og prisene har gått ned.

Årsaker til inflasjon – hvorfor oppstår inflasjon?

Hovedsakelig så merker folk effektene av inflasjon gjennom renteøkninger og høyere priser på varer og tjenester, som betyr at folk må betale mer på lånene sine og har mindre kjøpekraft, som betyr at man må betale mer penger for mange forbruksvarer med et strammere budsjett.

Inflasjon kan ha ulike årsaker, som økt etterspørsel etter varer og tjenester, økte produksjonskostnader, eller økning av pengemengden i økonomien. Moderat inflasjon regnes som normalt i en voksende økonomi, men høy inflasjon kan være skadelig og krever ofte inngrep fra sentralbanken for å stabilisere prisnivået.

Følgende er mulige årsaker til at inflasjon oppstår: 

  • Økt etterspørsel: Når det er høy etterspørsel etter varer og tjenester i økonomien, og denne etterspørselen overstiger tilbudet, kan prisene øke. Dette kalles “etterspørselsdrevet inflasjon”.
  • Økte produksjonskostnader: Inflasjon kan også oppstå som et resultat av økte produksjonskostnader. Dette kan inkludere økte lønninger, høyere priser på råvarer eller økte driftskostnader. Når kostnadene øker, kan bedrifter overføre disse kostnadene til kundene ved å øke prisene på varer og tjenester.
  • Valutakursendringer: Siden Norge er en liten, åpen økonomi som er sterkt avhengig av handel med utlandet, kan endringer i valutakursen påvirke inflasjonen. En svekket krone kan gjøre importerte varer og tjenester dyrere, noe som kan bidra til inflasjon.
  • Endring i oljepris: Norge er en stor produsent og eksportør av olje, og fluktuasjoner i oljeprisene kan ha en direkte innvirkning på norsk økonomi. Økte oljepriser kan bidra til økt inflasjon, da de kan øke inntektene fra oljesektoren og føre til økt offentlig og privat forbruk.
  • Fiskalpolitikk: Offentlige utgifter og skattepolitikk, som er en del av fiskalpolitikken, kan også påvirke inflasjonen. Økte offentlige utgifter kan øke etterspørselen i økonomien og dermed presse prisene oppover.
  • Pengepolitikk: Sentralbankens rentepolitikk kan også påvirke inflasjonen. Når renten settes lavt, kan det stimulere til økt forbruk og investering, noe som kan føre til inflasjon. Når renten settes høyt, kan det dempe forbruket og føre til lavere inflasjon.
  • Lønnsvekst: Høy lønnsvekst kan føre til økte kostnader for bedrifter, som kan bli overført til kundene i form av høyere priser.

Høy inflasjon og konsekvensene av en ukontrollert inflasjon

Ukontrollert inflasjon kan redusere kjøpekraften til folk og bedrifter, føre til mindre forbruk og investering, og bremse økonomisk vekst. Det kan også skape økonomisk usikkerhet og gjøre det vanskelig for bedrifter og husholdninger å planlegge for fremtiden. Inflasjon kan ramme de med faste inntekter, som pensjonister, spesielt hardt.

Konsekvenser av ukontrollert inflasjon

Ukontrollert inflasjon kan også føre til feil fordeling av ressurser og svekke landets internasjonale konkurranseevne. I ekstreme tilfeller kan det føre til hyperinflasjon, med store samfunnsmessige konsekvenser. Sentralmyndighetene kan regulere inflasjonen ved hjelp av virkemidler som rentejusteringer og pengepolitikk for å opprettholde prisstabilitet og tillit til valutaen.

Konsekvenser av inflasjon på samfunnet

  • Redusert kjøpekraft. Inflasjon gjør at hver krone har mindre kjøpekraft. Dette betyr at selv om du har like mye penger som før, kan du kjøpe mindre for de pengene.
  • Uforutsigbarhet. Høy og uforutsigbar inflasjon gjør det vanskelig for bedrifter og husholdninger å planlegge for fremtiden, fordi de ikke vet hva prisene vil være i fremtiden.
  • Fordelingsvirkninger. Inflasjon kan ha ulike effekter på ulike grupper i samfunnet. For eksempel kan de som har faste inntekter, som pensjonister, bli spesielt hardt rammet av inflasjon, siden deres inntekt ikke øker i takt med prisene.
  • Lånekostnader. Når inflasjonen er høy, øker ofte renten. Dette kan gjøre det dyrere å låne penger, noe som kan ha negativ innvirkning på husholdninger med boliglån og bedrifter som er avhengige av finansiering.
  • Sparing. Høy inflasjon kan også redusere incentiver for å spare, siden verdien av sparingen reduseres over tid. Dette kan føre til lavere investeringer og langsommere økonomisk vekst.
  • Internasjonal konkurranseevne. Hvis et land har høyere inflasjon enn sine handelspartnere, kan dette gjøre landets varer og tjenester mindre konkurransedyktige på internasjonale markeder.
  • Lønnskrav. Inflasjon kan også føre til høyere lønnskrav fra arbeidstakere som ønsker å opprettholde sin kjøpekraft. Dette kan føre til lønns- og prisvekstspiraler.

Lavkonjunktur og inflasjon

Lavkonjunktur kjennetegnes som en periode med redusert økonomisk vekst eller negativ vekst, som ofte er et resultat av faktorer som redusert forbruk, lavere investeringer, høyere arbeidsledighet og økte sparetendenser blant forbrukere og bedrifter. Lavkonjunkturer er motstykket til høykonjunkturer, som er perioder med rask økonomisk vekst. I en lavkonjunktur kan inflasjonen påvirkes av redusert etterspørsel, som kan føre til lavere priser og dermed lavere inflasjon eller deflasjon.

Hvorfor øker renten under inflasjon?

Sentralbankene bruker renteøkning som et verktøy for å kontrollere inflasjonen. Renteøkning har som formål å redusere forbruk og investering, slik at det blir dyrere å låne penger, dermed reduserer forbrukere og bedrifter sine lån og kredittkortutgifter. Når folk låner og bruker mindre penger så reduseres etterspørselen etter varer og tjenester, som kan føre til lavere priser.

Renteøkning kan også øke verdien av et lands valuta, fordi høyere renter gir høyere avkastning for utenlandske investorer, en sterkere valuta gjør importerte varer billigere, som kan bidra til å redusere inflasjonen.

Forventet inflasjon for 2024

Styringsrenten ble satt opp til 4,5% den 15. desember 2023. Økningen i styringsrenten kan ha en innstrammende effekt på økonomien, og bidra til å senke inflasjonen. Dette skjer fordi en høyere rente vanligvis betyr at det blir dyrere å låne penger, noe som kan føre til redusert forbruk og investeringer, og dermed redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Når etterspørselen avtar, kan dette bidra til lavere prispress og dermed lavere inflasjon.

For inflasjonen i Norge i 2024, kan dette bety at prisveksten vil avta i takt med at renten øker og etterspørselen faller. Samtidig vil en høyere rente også kunne føre til en sterkere krone, noe som kan bidra til lavere importpriser og dermed ytterligere dempe inflasjonen. Den endelige effekten på inflasjonen vil imidlertid avhenge av en rekke faktorer, inkludert den globale økonomiske utviklingen, oljeprisene og utviklingen i arbeidsmarkedet.

Inflasjon – prognoser for 2024

Norsk økonomi er preget av en svak krone, noe som fører til økt inflasjon og forsinkelser i oppnåelsen av inflasjonsmålet. I 2022 var euroen priset mellom 9,40 og 10,60 kroner, men denne prisen økte til 11,90 i juni 2023. Den svekkede kronen bidrar til økt pris på importerte varer, noe som gjør inflasjonen mer vedvarende.

Inflasjonen, målt ved KPI, antas å være 5,6% i gjennomsnitt for 2023. Dette er 0,6 prosentpoeng høyere enn forrige prognose fra mars. Med forventet inflasjon på 5,6% og en antatt årslønnsvekst på 5,3%, vil reallønna falle i 2023.

Forventes å reduseres til 3,0% i 2024

Norsk økonomi har opplevd en mindre vekst i 2023, men BNP for Fastlands-Norge forventes å vokse med rundt 1,7% årlig i de kommende årene. Det er forventet at inflasjonen vil reduseres til 3,0% i 2024, og nærme seg 2% i 2026.

Den økende arbeidsledigheten, kombinert med økende inflasjon og svekkelse av kronen, stiller Norges økonomiske politikk overfor betydelige utfordringer. Til slutt, på internasjonalt plan, er situasjonen utfordrende for flere av Norges handelspartnere. Tyskland er allerede i en teknisk resesjon, og det er indikasjoner på at USA kan følge etter.

Spørsmål og svar – Inflasjon

Hva er inflasjon?
Inflasjon er et økonomisk begrep som beskriver en varig økning i prisnivået for varer og tjenester i en økonomi over en bestemt tidsperiode. Dette betyr at hver enhet av valuta kjøper færre varer og tjenester enn tidligere, noe som reduserer kjøpekraften til forbrukerne.
Hva er noen vanlige årsaker til inflasjon?
Vanlige årsaker til inflasjon inkluderer økt etterspørsel etter varer og tjenester, økte produksjonskostnader, økning i pengemengden i økonomien, valutakursendringer, økte oljepriser, fiskalpolitikk, pengepolitikk og lønnsvekst.
Hvordan måles inflasjon i Norge?
Inflasjon i Norge måles hovedsakelig gjennom Konsumprisindeksen (KPI), som er en indeks over utviklingen i konsumprisene for varer og tjenester som husholdningene kjøper. KPI beregnes og publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) hver måned. Det finnes også en annen indeks kalt KPI-JAE (Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer), som brukes av Norges Bank som hovedmål for inflasjonen når den bestemmer pengepolitikken
Hva er konsekvensene av høy inflasjon på samfunnet?
Høy inflasjon kan ha negative konsekvenser for samfunnet, inkludert redusert kjøpekraft, uforutsigbarhet, fordelingsvirkninger som rammer faste inntektsgrupper, økte lånekostnader, reduserte incentiver for sparing, redusert internasjonal konkurranseevne og lønnskrav som kan føre til lønns- og prisvekstspiraler.

Bankene vi sammenligner

img
img
img
img
img
img
Vis mer