Studielån er det gunstigste lånet du kan få. Det er faktisk så gunstig at det ikke lønner seg å ikke ta opp så mye som du kan få.

Grunnet til dette er at studielånet har markedets laveste renter, et regelverk som omgjør deler av lånet til stipend og utrolig fleksible betingelser for tilbakebetaling.

Rett adressat for en søknad om studielån er Statens lånekasse for utdanning, også kalt Lånekassen.

Regelverket for studielån og Lånekassens eget forsøk på å presentere det på sin nettside er imidlertid ganske kronglete å få ta tak på for førstegangsstuderende.

Her vil vi gi en oversikt over Lånekassens tilbud, med særlig vekt på diverse ordninger som kan være lønnsomme for deg.

Skulle du ha behov for litt ekstra under et nøkternt studie, er det ikke noe i veien for å søke om et smålån eller forbrukslån fra andre aktører. Det kan du gjøre gjennom Sambla.

Hva er Lånekassen?

Statens Lånekasse for utdanning er velkjent for de fleste.

Det er en offentlig finansieringsinstitusjon som skal legge til rette for at alle i Norge, uansett bakgrunn, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning.

Der man i andre land i stor grad er avhengig av foreldrenes økonomi og vilje til å hjelpe, er det altså staten som har tatt på seg dette i Norge.

Det betyr at studerende i Norge har større frihet ikke bare til å ta høyere utdanning, men også med hensyn til hva slags utdanning de vil ta.

Dette kommer til uttrykk ved Lånekassen er underlagt Kunnskapsdepartementet, og ikke Finansdepartementet slik man skulle tro.

Hvem kan søke studielån?

Alle norske statsborgere kan søke om studielån hos Lånekassen. Det samme gjelder statsborgere i EU og EFTA-land med en arbeidstilknytning til Norge.

Også andre lands borgere kan søke studielån for studier i Norge hvis de kan vise til en særlig tilknytning til landet. Her nevnes familieforhold og særlig menneskelige hensyn som eksempler.

Du kan søke om lån til utdanning både i Norge og i Utlandet. Det er imidlertid en betingelse av utdanningen er godkjent av Lånekassen.

Godkjente utdanninger i Norge omfatter:

• Alle universiteter og høyskoler

• Folkehøgskoler

• Fagskoler (godkjent av NOKUT)

• Bibelskoler

• Kunstskoler

• Videregående opplæring uten ungdomsrett

• Kortvarige og yrkesrettede utdanninger ved private skoler

• Grunnskole for voksne i henhold jf. opplæringsloven § 4A-1

• Videregående skole for voksne j.f. opplæringsloven § 4A-3

• Trafikkflygerutdanning i Norge og ved off. høgskoler og universiteter i Norden

• Grunnleggende utdanning til yrkessjåfør

Når det gjelder utdanninger i utlandet, er det en forutsetning at Lånekassen godkjenner det aktuelle lærestedet og utdanningen. De har en egen database over utdanninger de tidligere har godkjent. Hvis du ikke finner ditt lærested der, kan du likevel henvende deg til Lånekassen for å få en vurdering.

Lånekassen gi per i dag ikke utenlandsstøtte til:

• Utdanning til flygeleder

• Helsefaglige utdanninger i fagområder som ikke er et lovregulert helsefaglig yrke i Norge

• Medisinsk utdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia

Hvor mye får man i studielån?

Det alminnelige studielånet omtales på Lånekassens sider som basislånet. Det er det samme for alle som vil studere, men kan avkortes dersom du har inntekt eller formue.

Basislånet kan delvis omgjøres til stipend etter at du har fullført utdanningen (se lenger ned).

I tillegg til basislånet er det en del tillegg du kan søke om under ulike omstendigheter. Det er her du skal være litt ekstra oppmerksom.

Du kan søke særskilt om lån støtte dersom:

• du får barn under studietiden

• du forsørger barn

• du har nedsatt funksjonsevne

• du er over 30 år

Det er også mer å søke om når du studerer i utlandet. For eksempel:

• støtte til reise

• støtte til skolepenger

• støtte til språkkurs hvis undervisningsspråket er et annet enn engelsk

Vi gjør oppmerksom på at oversikten ikke nødvendigvis er utfyllende når det gjelder Lånekassens støtteordninger. Reglene forandres også for hvert studieår.

Renter studielån

Her kommer vi til det som virkelig er attraktivt for alle som er interessert i sin egen økonomi.

Det løper nemlig ikke renter på lånet mens du studerer. Studielån kan gis i inntil 8 år.

Ta opp fullt studielån!

Det betyr at du faktisk bør ta opp fullt studielån selv om du egentlig ikke trenger pengene. Du setter dem bare inn på høyrentekonto, BSU eller aksjesparekonto. Så kan du innfri studielånet fullt ut når du er ferdig og rentene begynner å løpe. Da sitter du igjen med en pen gevinst.

Avkorting på grunn av formue eller høy inntekt

Vi må bare legge til at dersom du har formue, eller opparbeider deg formue i løpet av studietida, vil lånet bli avkortet.

Men det er ikke sikkert du bør betale tilbake studielånet med en gang selv om det begynner å løpe rente. Den er nemlig så lav at du ikke vil kunne få noe annet lån med tilsvarende betingelser.

Beregning av studielånsrente

Det er Finanstilsynet som beregner studielån rente. Det gjør de ved å finne gjennomsnittet av de fem boliglånene som tilbys med lavest rente i markedet. Dette kaller de basisrente. Derpå trekker de fra 0.15 prosentpoeng fra den, og får rente studielån.

I praksis betyr dette at dersom du har andre lån, eller har planer om å ta opp andre lån, bør du utsette betalingen på studielånet lengst mulig,

Fastrente eller flytende rente

Det er også mulig å få fastrente på betaling av studielån. Du kan velge bindingstid på 3, 5 eller 10 år. Fastrente er litt høyere enn flytende rente, men kan lønne seg dersom du binder den på tidspunkt hvor den er historisk lav.

Mange velger også fastrente for å ha en forutsigbar betalingssituasjon.

Nedskrive studielån

Som allerede nevnt kan studielån omgjøres til stipend når du har fullført utdanningen din.

Vi snakker da om opptil hele 40 % av basisstøtten. For høyere utdanning snakker vi altså om flere hundre tusen kroner i gavepakke. Det gjør studietiden mer lønnsom enn om du hadde jobb. Selv om det resterende skal tilbakebetales, er det tross alt en utrolig sum med penger du har brukt som du slipper å betale.

Betingelser for nedskriving av studielån

I tillegg til at du må ha tatt eksamene dine, kreves det at du har bodd utenfor foreldrehjemmet. Dette sjekkes opp mot Folkeregisteret.

Dessuten er det inntekts- og formuesgrenser. Har du hatt en del inntekter og en viss formue mens du studerte, kan stipend-delen avkortes eller bortfalle helt.

For å planlegge de økonomiske konsekvensene av å studere og ta opp studielån, bør du derfor ha oversikt over de gjeldende satser for inntektstaket og formuestaket hos Lånekassen til enhver tid.

Jobb i Finnmark eller utvalgte kommuner

I tillegg til dette kan ytterlige deler av lånet omgjøres til stipend dersom du jobber i Finnmark eller har fullført enkelte utdanninger det er spesielt stor etterspørsel etter.

Dersom du etter utdanningen jobber mer enn et år i Finnmark eller utvalgte kommuner i Nord-Troms, kan du altså søke om nedskriving av lånet ditt.

Enkelte attraktive profesjoner

Den samme muligheten har du dersom du tar utdanning i fremmedspråk, samisk, kvensk eller realfag.

Endelig kan du også søke om å gjøre om deler av lånet til stipend dersom du er lege og jobber ett år eller mer i enkelte kommuner med særlig dårlig legedekning.

Uførhet og død

Blir du ufør og av den grunn har lav inntekt og liten formue, kan du søke om hel eller delvis ettergivelse av studielånet.

Avslutningsvis vil studielånet bli slettet ved dødsfall. Det vil altså ikke bli en del av arveoppgjøret.

Betaling av studielån

Det som eventuelt måtte være igjen av studielånet etter at alle stipendene og lettelse er trukket fra, får du gode betingelser på.

Ikke bare er rentene utrolig lave, men du kan også be om betalingsutsettelser uten grunn. Til sammen kan du benytte deg av denne muligheten 36 ganger. Samlet blir det altså 3 år du kan slippe å betale. (Rentene vil selvfølgelig fortsatt løpe).

Får du problemer underveis, på grunn av arbeidsledighet eller sykdom, kan du også søke om rentefritak.Du må da søke etterskuddsvis, det vil si etter tre år etter den perioden det er snakk om.

Lånekassen oppgir at følgende situasjoner kan gi rett til å få slettet renter:

• arbeidsledighet

• arbeidsavklaringspenger (AAP)

• sykmelding

• ytterligere utdanning

• fødsel eller adopsjon

• lav inntekt ved fulltidsarbeid i over ett år eller mer

• soning i ett år eller mer

• omsorgsarbeid for familie

• sosialstønad som eneste inntekt

• førstegangstjeneste eller utdanning i forsvaret

• studenttillitsverv

Nedbetalingstiden er normalt 20 år. Den kan forlenges ved søknad om utsettelser eller andre avbrudd.

Lånekassens satser for studieåret 2020-21

Dette er maksbeløp. De kan avkortes om du er deltidsstudent, eller behovsprøves. Det er også flere finansielle støtteordninger for utenlandsstudenter. Sjekk satsene ut fra dine behov direkte på Lånekassen.no.

Studielån Sambla

Som har vi sett er studielånsordningen fra det offentlige svært gunstig. Det eneste som man kan innvende er at beløpsgrensene for hva man kan få innvilget i lån ikke er høyere.

Det innebærer at studenter er blant de minst bemidlede borgerne i Norge. Det betyr også at det er svært vanlig å jobbe ved siden av studiene, noe som for enkelte også vil innvirke på progresjonen.

Du er imidlertid ikke ekskludert fra det vanlige lånemarkedet fordi du er student og har studielån.

Med en viss stabil inntekt i tillegg til studielånet, kan du få innvilget moderate forbrukslån eller smålån. Det kan være når du har et forbigående betalingsproblem eller kunne trenge en rimelig bruktbil til å frakte deg rundt.

Et slikt supplerende studielån kan du søke gjennom Sambla.

Ettersom vi samarbeider med flere banker og finansieringsinstitusjoner har vi gode muligheter til å finne lånet med den laveste renten til deg.