Verdt å vite om belåningsgrad

Belåningsgrad kommer man til å snakke om da man stiller med sikkerhet eller pant i objekt i forbindelse med et lån. Hvor mange prosent av det gjeldende objektet som er belånt har nemlig mye å si på hvilke betingelser som er satt i en låneavtale.

Reglementet rundt belåningsgrad i lånesammenheng er ikke bare noe som skal sikre banken, men også gjøre det trygt for låntaker å betjene sitt lån.

Hva er belåningsgrad?

Belåningsgrad er et begrep som beskriver hvor stor del av et objekt man selv eier, og hvor stor del banken eier når det er satt pant i objektet i forbindelse med lån. Altså er det et uttrykk for hvor mye av et objekt som er belånt. Hvis man for eksempel skal finansiere en bolig, og låner 85% av boligens markedsverdi, eier man i prinsippet kun 15% av boligen selv.

Etter hvert som lånet nedbetales, vil prosentandelen man selv eier øke. Belåningsgraden har også en innvirkning på lånevilkårene ettersom risikoen for banken øker med belåningsgraden, og dermed blir også renten høyere.

Hvilke faktorer avgjør belåningsgraden?

Bankene følger hovedsakelig tre retningslinjer når de vurderer en boliglånsøknad, og da dreier det seg om gjeldsgrad, likviditet og belåningsgrad. Lånets størrelse og nedbetalingstid samt markedsverdi på det man stiller som sikkerhet for lånet, er de faktorene som avgjør belåningsgraden.

Bankene har muligheten til å operere med en viss fleksibilitet i forbindelse med lån, men uavhengig av dette vil aldri långiver ønske å øke risikoen for seg selv.

Slik beregner man belåningsgrad

Man kan beregne belåningsgrad med følgende formel:

Eksempelet under viser sammenhengen mellom belåningsgrad og boliglån, der det er gått ut fra et lånebeløp på 4 millioner kroner med pant i en bolig som er verdt 4,5 millioner kroner.

Belåningsgrad = 4000000 / 4500000 = 88.88%

I dette eksempelet utgjør lånebeløpet 88.88% av panteobjektets verdi, noe som er for mye i forhold til det reglementet vi har i dag der maksimal belåningsgrad er 85% og krav til 15% egenkapital.

Det er viktig å merke seg at all gjeld i forbindelse med bolig blir medberegnet i belåningsgraden, inkludert blant annet fellesgjeld i borettslag.

Hvis man ønsker å beregne belåningsgrad ved å bruke en kalkulator på nettet, kan man enkelt gjøre dette ved å henvende seg til banker og långiveres nettsider.

Lånekalkulatorer vil ofte beregne denne faktoren automatisk når man beregner et lån, men det kan være noe ulikt fra bank til bank hvordan kalkulatorene er lagt opp. Ved å bruke for eksempel DNB sin lånekalkulator, kan man beregne et lån opp til 75% belåningsgrad, og hvis man ønsker en høyere prosentsats enn dette, gjelder egne priser.

Belåningsgrad ved kjøp av aksjer og verdipapirlån

Ved kjøp av aksjer vil belåningsgraden avgjøre hvor stor del av investeringer i verdipapir som kan være lånefinansiert. Belåningsgraden vil være forskjellig avhengig av hvilke verdipapir man kjøper, og jo høyere belåningsgrad, desto mindre egenkapital må man stille med selv. Beregninger av belåningsgrader av aksjer baseres på blant annet omsetning, risiko og volatilitet.

Verdipapirlån er en mulighet til å låne penger ved å stille sikkerhet i verdipapirer.

Nordnet Bank var tidlig ute med denne låneformen, og i 2015 kunne de tilby like lav rente som på et tradisjonelt boliglån for lånekunder som ønsket å stille med sikkerhet i sine aksjer istedenfor bolig og bil. Hvor mye man kan låne i et verdipapirlån avgjøres av belåningsgraden til de aksjer og fond som stilles som sikkerhet.

Sammenlign med Sambla

Hos Sambla kan du låne opptil 800 000 kroner med en rente tilpasset dine behov. Vi sammenligner tilbud fra over 20 långivere for å sikre deg den beste avtalen. Med en enkel søknadsprosess og hjelp fra våre erfarne rådgivere, får du en månedskostnad du kan håndtere.

Finn ut hvordan du kan søke om lån på en smart måte og få de beste betingelsene.