Boligpriser

Alle er opptatt av boligprisene. Det gjelder særlig de som en eller annen gang har kjøpt eller solgt en bolig, eller bare har tenkt på å gjøre det.

Prisene på boliger er avgjørende for hva du har råd til, hvor du kan kjøpe, hvor mye du må låne i banken og din økonomiske situasjon i årevis framover.

Forutsigelse av boligpriser har blitt en nærmest en vitenskap, hvor ulike eksperter uttaler seg om prisen på boliger vil gå opp eller ned i året som kommer. Ikke sjelden tar de feil.

Hva bestemmer boligprisene?

Det er en rekke ulike faktorer som påvirker boligprisene i markedet. Dette er noen av dem:

• Urbanisering og sentralisering. Tilflytting til Oslo og andre storbyer gir økt etterspørsel etter boliger, og dermed høyere eiendomspriser. I fraflyttingsdistrikter har det motsatt effekt.
• Boliglånsrente og tilgang på boliglån. Dersom renten er lav stimulerer dette til kjøp av boliger, og dermed høyere priser.
• Skatteregler. Dersom skattereglene forandres slik at det blir mer fordelaktig å eie bolig, vil det også påvirke prisene.
• Spekulasjon. I og med at boligprisene stiger jevnt og trutt, har dette fristet til spekulasjon i kjøp og salg av bolig. Noen mener dette kan være prisdrivende.
• Restriksjoner på bygging av nye boliger begrenser tilbudet. Ny boligbygging kan hindres ved at det lages forskrifter for å forhindre fortetning i bymiljøet og at det bygges i høyden. I Oslo nevnes også ofte Markagrensen som et hinder for nybygging
• Det tar tid å bygge nye boliger. OBOS beregner 15-20 år fra prosjektering til ferdigstilling av nye boliger.

Boligpriser i Norge

I en komparativ studie i en masteroppgave fra NHH hvor de sammenliknet boligmarkedene i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Spania og Irland kom man fram til at Oslo hadde en kvadratmetetrpris tilsvarende 70 000 kroner (2017). Dette var noe høyere enn Stockholm og betydelig høyere enn de øvrige hovedstedene.

Sett i sammenheng med inntektsnivå og en rekke andre faktorer, konkluderte oppgaven med at boligprisene i Norge er høye, men ikke for høye sammenlignet med utlandet. En lav styringsrente fra Norges Bank, og dermed lavere priser på boliglån, fremholdes som en av årsakene.

Medianen på kvadratmeterpris i Oslo for 2024 ligger på 98 300 kroner, men her er det en enorm forskjell mellom bydelene.

Boligpriser utvikling

Boligprisene i Norge er mer enn tredoblet siden 1975. Det har vært en jevn stigning av prisene i hele denne perioden, med unntak av slutten på 1980-tallet og under finanskrisen i 2008.

1980-tallet startet med betydelig etterspørsel etter og prisoppgang på boliger. i 1982 ble prisregulering av borettslagsboliger opphevet, og det frie markedet førte raskt til en tredobling av prisene i byene. Deretter sprakk boblen, og lånevillige banker måtte legge inn årene og la seg overta av staten. Mange boliger ble solgt på tvangssalg. Fra 1987 falt prisene på boliger med 42% i løpet av de neste fem årene.

Fra 1993, har boligprisene steget i rykk og napp. En lav styringsrente fra Norges Bank, og dermed lavere rente på boliglån, fremholdes som en av de vesentligste årsakene.

Ekspertene er uenige om utviklingen fremover, men de fleste regner med at prisene vil falle igjen. Spørsmålet er når.

Boligprisene i 2025

I henhold til pengepolitisk rapport fra Norges Bank for mars 2025, er det en forventet prisstigning på boliger med 8,1 % inneværende år, og en økning med 7,8 % videre i 2026.

Hittil i år har prisene økt mer enn tidligere antatt. Det ventes med dette altså fortsatt stigning fremover i år og årene fremover, dog avtagende.

Til grunn for denne antakelsen legger sentralbanken til grunn at det er høy aktivitet i boligmarkedet, det foregår en styrking av kjøpekraften hos husholdningene og vi har en vedvarende lav boligbygging.

Samtidig tenker de seg at boliglånsrenten vil falle. Det kan også stimulere til prisstigning.