Feriepengegrunnlag

Når det nærmer seg sommer, er det mange som lurer på feriepenger – når kommer de, hvor mye får man og hvordan beregnes de.

Her får du en oversikt over hva feriepengegrunnlaget består av og hvilke regler som gjelder.

Fjorårets inntekt er grunnlag for feriepengene

Feriepengene beregnes ut fra inntekten du hadde året før. Arbeidsgiver er i henhold til ferieloven pliktig til å holde tilbake en del av lønna di for å kunne utbetale feriepenger året etter. Har du nylig fått lønnspålegg, vil det altså ikke gi utslag i mer feriepenger før til neste år.

Arbeidsgiveren din har allerede betalt forskuddstrekk for feriepengegrunnlaget, og det trekkes derfor ikke skatt av selve feriepengeutbetalingen. Derfor omtales feriepenger ofte som «skattefrie», men det er de ikke – skatten er bare trukket tidligere.

Følgende er inkludert i feriepengegrunnlaget:

• Ordinær lønn
• Overtidslønn
• Bonuser
• Faste skifttillegg
• Ulempegodtgjørelser

Dette inngår ikke:

• Feriepenger utbetalt året før
• Kompensasjon for utgifter, for eksempel bilgodtgjørelse
• Fordeler som ikke er pengeytelser, for eksempel fri telefon

Ny i jobben?

Hvis du startet i jobben inneværende år, får du normalt ikke feriepenger det første året siden du ikke har hatt noen lønn å opparbeide feriepenger av.

Har du hatt inntekt fra en annen arbeidsgiver i fjor, kan du ha rett til opptjente feriepenger derfra, men disse utbetales ofte ved avsluttet arbeidsforhold. 

Frilansere eller selvstendig næringsdrivende har som regel heller ikke opptjening av feriepenger.

NAV-ytelser og feriepenger

Noen NAV-ytelser gir rett til feriepenger, mens andre ikke gjør det. Er du pensjonist, får du for eksempel utbetalt det samme som de øvrige månedene – du får ikke feriepenger i tillegg.

Ytelser som gir feriepenger:

• Dagpenger
• Sykepenger
• Foreldrepenger
• Omsorgspenger
• Svangerskapspenger
• Pleiepenger
• Opplæringspenger

Ytelser som ikke gir feriepenger:

• AAP (arbeidsavklaringspenger)
• Stønad til enslig mor eller far
• Kvalifiseringsstønad
• Introduksjonsstønad

Her kan det være særregler knyttet til den enkelte stønadsform. Les mer om dette på NAVs nettsider, eller kontakt NAV direkte.

Beregning av feriepenger

Feriepenger beregnes normalt som 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Denne prosentsatsen gjelder for arbeidstakere som har 4 uker og 1 dag ferie, som er standard i Norge. For arbeidstakere som har rett til 5 ukers ferie, for eksempel personer over 60 år, beregnes feriepengene med en høyere sats på 12,5 % av feriepengegrunnlaget.

Flere arbeidstakere har dessuten tariffavtale med en fastsatt femte ferieuke. Her brukes ofte en sats på 12 % av feriepengegrunnlaget. 

Eksempel på beregning av feriepenger

La oss si at du hadde en ordinær lønn på 500 000 kr i fjoråret, inkludert overtid og bonus. Du har vanlig ferie på fire uker og én dag, og skal dermed ha 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Feriepengene blir da:

• 500 000 kr * 0,102 = 51 000 kr

Hvis du er over 60 år og har rett til fem ukers ferie, brukes i stedet 12,5 %:

• 500 000 kr * 0,125 = 62 500 kr

Forslag om endringer i ferieloven

Siden rett til feriepenger avhenger av inntekt i opptjeningsåret, er det mange nyansatte som ikke får utbetalt feriepenger det første året de jobber.

Det har vært diskusjon om dette kan være i strid med EU-direktiver. For eksempel har Danmark endret ferieloven sin slik at alle arbeidstakere får opptjening av feriepenger fra første arbeidsdag.

Flere modeller er nå under vurdering, og forslagene har vært sendt ut på høring i departementet. Per i dag er det imidlertid slik at det kun er fjorårets inntekt som gir grunnlag for feriepenger.