Hva er purregebyr?

Purregebyr er noe mange av oss har støtt på i løpet av livet, og det kan være både frustrerende og kostbart. Med denne artikkelen skal vi gi deg en forståelse av hva purregebyr er, hvorfor det eksisterer, og hvordan du kan unngå det. Vi vil også se på hvilke rettigheter du har som forbruker og hvordan du kan håndtere situasjoner der du mener et purregebyr er urimelig. Ved å bli kjent med purregebyrer og deres formål, kan du ta proaktive skritt for å betale regninger i tide og unngå unødvendige gebyrer.

Hvorfor purregebyr oppstår 

Purregebyr påløper når en betaling ikke blir gjort innen forfallsdatoen, og kreditor må sende en purring eller et forfallsvarsel for å minne om den utestående betalingen. Purregebyret er ment å dekke kostnadene ved å sende purringer og følge opp ubetalte fakturaer.

Kreditorer som kan kreve purregebyr inkluderer:

1. Bedrifter og tjenesteleverandører som har levert varer eller tjenester og ikke har mottatt betaling innen forfallsdatoen.
2. Utleiere som ikke har mottatt leiebetaling i tide.
3. Finansinstitusjoner og långivere som ikke har mottatt tilbakebetaling av lån eller kreditt innen forfallsdatoen.
4. Offentlige etater og myndigheter som krever betaling for tjenester, avgifter eller skatter, og betalingen ikke er mottatt innen forfallsdatoen.

Det er viktig å merke seg at purregebyrer er regulert av lovgivningen, og det er fastsatt maksimale beløp som kan kreves som purregebyr. I Norge er dette regulert av forsinkelsesrenteloven.

Forsinkelsesrenteloven og inkassoloven 

I Norge er purregebyr regulert av to hovedlover: forsinkelsesrenteloven og inkassoloven. Disse lovene fastsetter regler og retningslinjer for beregning og innkreving av purregebyr, samt prosessen rundt inndrivelse av gjeld.

Forsinkelsesrenteloven: Denne loven regulerer renter og gebyrer som kan kreves ved forsinket betaling, inkludert purregebyr. Forsinkelsesrenteloven fastsetter det maksimale tillatte purregebyret som kan kreves av kreditorer. Per 2023 er det maksimale purregebyret kr 35 per purring. Dette beløpet kan endres over tid, så det er viktig å holde seg oppdatert på gjeldende satser.

Inkassoloven: Inkassoloven regulerer prosessen rundt inndrivelse av gjeld, inkludert purringer og inkassovarsel. Loven fastsetter kravene til innholdet i purringer og inkassovarsel, samt tidsfrister og prosedyrer som må følges av kreditorer og inkassobyråer.

Betaling innen forfallsdato

Når en betaling ikke er mottatt innen forfallsdatoen, og kreditor sender en purring eller forfallsvarsel, kan de kreve purregebyr i henhold til lovens bestemmelser. Hvis betalingen fortsatt ikke er mottatt og en ny purring sendes, kan ytterligere purregebyr kreves, men det totale beløpet i purregebyrer kan ikke overstige det maksimale tillatte beløpet per purring.

Det er viktig å merke seg at purregebyret skal dekke kostnadene ved å sende purringer og følge opp ubetalte fakturaer. Kreditorer kan ikke kreve urimelig høye gebyrer som strider mot lovens formål og bestemmelser.

Hva skjer med et utbetalt purregebyr?

Et utbetalt purregebyr kan få flere konsekvenser. Purregebyret i seg selv er en ekstra kostnad som legges til en ubetalt faktura for å dekke kostnadene ved å sende en påminnelse om betaling. Mulige konsekvenser et ubetalt purregebyr kan ha er:

• Inkassovarsel: Hvis du ikke betaler fakturaen eller purregebyret, kan en kreditor sende deg inkassovarsel, dette er en formell advarsel om at saken blir sendt til inkasso dersom du ikke betaler innen gitt frist. 

• Inkassosak: Hvis du ikke betaler etter å ha mottatt inkassovarselet, så kan kreditoren gi saken videre til et inkassobyrå. Inkassobyrået vil da forsøke å kreve inn gjelden, og det vil påløpe ytterligere gebyrer og renter. 

• Betalingsanmerkning: Hvis du ikke betaler inn gjelden etter at saken er sendt inn til inkasso, så kan inkassobyrået registrere en betalingsanmerkning på deg. En betalingsanmerkning kan gjøre det vanskelig å få lån, kredittkort, leie bolig eller inngå kredittavtaler. 
• Namsmannen: Hvis inkassobyrået ikke klarer å kreve inn gjelden, så kan saken bli sendt til namsmannen (namsfogden) for tvangsfullbyrdelse. Namsmannen kan da ta beslag i eiendeler, lønn eller andre inntekter for å dekke gjelden. 

Det er derfor viktig å betale purregebyr og utbetale fakturaer så raskt som mulig for å unngå flere kostnader eller konsekvenser. 

Krav og sats for purregebyr 2023

​​For å kunne kreve gebyr på purringen, må følgende krav være oppfylt:

1. Det må ha gått minst 14 dager siden forfallsdatoen.
2. Purringen må være skriftlig og kan sendes via e-post eller meldinger i nettbanken eller et innlogget kundesystem.
3. Det må være en betalingsfrist på 14 dager.
4. Purringen må inneholde informasjon om hva kravet gjelder, for eksempel fakturanummer.
5. Størrelsen på purregebyret må være oppgitt.
6. Størrelsen på eventuelle renter og rentesatsen må være oppgitt.
7. Hvis purringen også fungerer som et inkassovarsel, må det opplyses at kravet vil bli sendt til inkasso dersom det ikke er betalt innen fristen.
8. Purregebyret kan maksimalt være 1/20 av inkassosatsen, som fastsettes årlig i Forskrift til inkassoloven. Per 01.01.2023 er det maksimale purregebyret 35 kr.

Gyldig eller ugyldig purregebyr  

Sjekk om purregebyret er korrekt og lovlig. Når du mottar en purring med purregebyr, bør du først sjekke om gebyret stemmer overens med det maksimale tillatte beløpet fastsatt av lovgivningen (i Norge er dette kr 70 per purring). Kontroller også at purringen inneholder nødvendig informasjon, som fakturanummer, forfallsdato og betalingsinformasjon.

Betaling av purregebyr 

For å betale purregebyret, følg betalingsinstruksjonene som er angitt i purringen. Dette kan innebære å betale via nettbank, betalingsterminal eller andre betalingsmetoder. Husk å inkludere både det utestående beløpet og purregebyret i betalingen, og bruk riktig KID- eller referansenummer for å sikre at betalingen blir korrekt registrert.

Håndtering av feilaktig purregebyr

Hvis du mener at purregebyret er feilaktig, for eksempel hvis du allerede har betalt fakturaen eller gebyret overstiger det maksimale tillatte beløpet, bør du kontakte kreditor umiddelbart. Forklar situasjonen og be om en forklaring eller korrigering av purregebyret. Hvis kreditor ikke er enig, kan du vurdere å søke juridisk rådgivning eller kontakte Forbrukerrådet for veiledning og støtte.

Rentepåslag og ytterligere gebyrer

Hvis du ikke betaler purregebyret og den utestående fakturaen, kan det påløpe forsinkelsesrente på det utbetalte beløpet. Dette kan føre til økte kostnader over tid. I tillegg kan det påløpe ytterligere gebyrer, som for eksempel gebyr for inkassovarsel.

Inkasso og betalingsanmerkninger

Hvis betalingen fortsatt ikke er mottatt etter purring og inkassovarsel, kan kreditor overføre kravet til et inkassobyrå. Dette kan føre til at du får en betalingsanmerkning, som kan ha negative konsekvenser for din kredittverdighet og evne til å få lån, kredittkort eller leie bolig.

Langsiktige konsekvenser for kredittverdighet

Ubetalte purregebyrer og betalingsanmerkninger kan påvirke din kredittverdighet negativt over tid. Dette kan gjøre det vanskeligere for deg å få lån, kredittkort eller andre finansielle tjenester i fremtiden. Betalingsanmerkninger vil normalt slettes etter fem år, men det er viktig å unngå dem ved å betale regninger og purregebyrer i tide.

Purregebyr og gjeld – refinansiering  

Et purregebyr i seg selv vil vanligvis ikke føre til et direkte behov for refinansiering. Imidlertid kan gjentatte purregebyrer og forsinkede betalinger være et symptom på en underliggende økonomisk utfordring, som for eksempel høy gjeldsbelastning, flere dyre lån, eller dårlig gjeldshåndtering. I slike tilfeller kan refinansiering være en løsning for å konsolidere gjelden, redusere rentekostnader, og forenkle betalingsplanen.

Refinansiering kan hjelpe deg med å samle all gjelden din under ett lån med en enkelt rente og betalingsplan, noe som kan gjøre det enklere å administrere gjelden og unngå ytterligere purregebyrer. Ved å konsolidere gjelden din med et refinansieringslån, kan du potensielt redusere rentekostnadene og spare penger over tid, samtidig som du forbedrer din økonomiske situasjon og kredittscore.

Tips for å unngå purregebyr 

For å unngå purregebyr og sikre at regningene dine blir betalt i tide, kan du følge disse enkle tipsene:

1. Organiser økonomien: Ha oversikt over alle dine økonomiske forpliktelser, inkludert regninger, lån og abonnementer. Dette vil hjelpe deg med å planlegge betalinger og sørge for at du har tilstrekkelig likviditet til å dekke dem.
2. Betal regninger i tide: Betal regningene dine så snart du mottar dem, eller innen forfallsdatoen. Dette vil forhindre at purregebyrer påløper og bidra til å opprettholde en god kredittverdighet.
3. Betalingspåminnelser: Sett opp påminnelser i kalenderen din, eller bruk apper og tjenester som sender deg varsler om kommende betalingsfrister. Dette vil hjelpe deg med å holde styr på forfallsdatoer og unngå forsinkelser.
4. Automatiske betalinger: Benytt deg av automatiske betalinger, som AvtaleGiro eller eFaktura, for å sikre at regningene dine blir betalt i tide uten manuell inngripen. Dette kan være spesielt nyttig for faste utgifter, som strøm, leie og forsikring.

Merk deg også disse viktige punktene om purregebyr: 

1. I Norge er purregebyr regulert av forsinkelsesrenteloven og inkassoloven.
2. Per 2023 er det maksimale purregebyret i Norge kr 35 per purring.
3. For å kunne kreve gebyr på purringen, må visse krav være oppfylt, som for eksempel at det har gått minst 14 dager siden forfallsdatoen.
4. Ubetalte purregebyrer kan føre til inkassovarsel, inkassosak, betalingsanmerkning og eventuelt tvangsfullbyrdelse.
5. Hvis du mener et purregebyr er feilaktig, bør du kontakte kreditor umiddelbart og be om en forklaring eller korrigering.
6. For å unngå purregebyrer, betal regningene dine i tide, organiser økonomien, sett opp betalingspåminnelser og benytt automatiske betalinger.

Ved å følge disse tipsene og betale regningene dine i tide, kan du unngå purregebyrer og opprettholde en sunn økonomi.