Hva er obligasjoner

Angi beløpet for dette lånet.
kr
Omtrentlig kostnad  5 år
kr 0/md*
+
Våre partnere kan gi deg en gunstigere rente hvis du velger å konsolidere lånene dine. På denne måten "kjøper de ut" deler eller hele lånesituasjonen din og slår dem derfor sammen til et enkelt lån
Din e-post er påkrevd slik at vi kan kontakte og sende ut informasjon om søknaden din til deg. Dersom et bud aksepteres, vil bankene også kommunisere med deg via denne e-posten.
Telefonnummeret ditt er påkrevd slik at vi kan gi deg informasjon om søknaden din. Dersom et bud aksepteres, vil bankene også kommunisere med deg ved å bruke dette telefonnummeret.
Når jeg sammenligner godkjenner jeg brukeravtale, privacy policy og bekrefter at jeg er norsk statsborger.
Totalt lånebeløp

310000 kr

           
nedbetalningstid

5 år

Eksempel: Renten er variable og settes individuelt. 0 kr over 5 år, nom. NaN%, eff. 0% kost. 0 kr, tot. 0 kr. Nedbet tid 1-15 år. Eff.rente: 6,82%-48,76%.

Trygt og sikkert
Spare i fond
Langsiktig sparing
Ulike fondstyper
Spare i fond
Langsiktig sparing
Ulike fondstyper

Obligasjoner er finansielle instrumenter som tillater selskaper, regjeringer eller andre organisasjoner å låne penger fra investorer. Når en investor kjøper en obligasjon, gir de faktisk et lån til utstederen mot løfte om tilbakebetaling av både det opprinnelige lånebeløpet og renter over en avtalt periode. 

Obligasjoner fungerer som bevis på denne låneavtalen og fastsetter hvor mye rente investoren vil motta. Det kan sammenlignes med å låne penger til noen og inngå en avtale om å motta en avtalt sum som takk for å ha lånt ut pengene. 

Obligasjoner varierer i løpetid og risikonivå, så det er viktig å nøye vurdere disse faktorene og ha god forståelse av hvordan de fungerer før man investerer.

Fordeler ved å investere i obligasjoner

Det er flere fordeler ved å investere i obligasjoner. Her er de fire viktigste fordelene:

  • Stabil inntekt: Obligasjoner gir vanligvis en fast renteinntekt gjennom perioden de holdes. Dette gjør dem attraktive for investorer som ønsker en jevn strøm av inntekt uten å være avhengige av svingninger i markedsprisene.
  • Lavere risiko: Obligasjoner er generelt sett mindre risikofylte enn aksjer. Utstedere av obligasjoner kan være pålagt å tilbakebetale det opprinnelige lånebeløpet ved forfall, samt å betale renter regelmessig. Dette gir investorer en grunnleggende grad av beskyttelse for det investerte beløpet.
  • Diversifisering: Obligasjoner bidrar til å diversifisere en investeringsportefølje. Ved å inkludere obligasjoner sammen med aksjer og andre verdipapirer, kan investorer redusere risikoen ved å spre investeringene sine over forskjellige typer eiendeler.
  • Kapitalbevaring: Ved å investere i obligasjoner med høy kredittkvalitet, som statsobligasjoner eller obligasjoner utstedt av solide selskaper, har investorer en rimelig grad av forventning om tilbakebetaling av hovedstolen ved forfall. Dette kan være spesielt viktig for de som søker å bevare kapitalen sin og redusere potensielle tap.

Disse fordelene gjør obligasjoner til en attraktiv investeringsmulighet for de som ønsker stabil inntekt, lavere risiko, diversifisering og kapitalbevaring i sin portefølje. Det er viktig å nøye vurdere utstederens kredittverdighet, rentenivåene og markedsvilkårene før man investerer i obligasjoner for å sikre best mulig avkastning og minimal risiko.

Hva kjøper du når du kjøper en obligasjon?

Når du kjøper en obligasjon, gir du et lån til enten en regjering, et selskap eller en annen organisasjon. Du blir en kreditor og har rett til periodiske rentebetalinger og tilbakebetaling av det opprinnelige lånebeløpet ved forfall. 

Prisen du betaler for obligasjonen kan være forskjellig fra dens pålydende verdi, avhengig av markedet. Ved forfall får du tilbake både hovedstolen og rentebetalinger. Det er viktig å vurdere utstederens kredittverdighet før kjøp, da du er eksponert for kredittrisiko.

Obligasjonsfond 

Et obligasjonsfond er en type investeringsfond som samler inn penger fra flere investorer for å kjøpe en portefølje av obligasjoner. Fondet forvaltes av en profesjonell forvalter som tar seg av kjøp, salg og diversifisering av obligasjonene. Investorene får eierandeler i fondet proporsjonalt med sine investeringer. Obligasjonsfond gjør det mulig for investorer å få eksponering mot obligasjonsmarkedet uten å måtte kjøpe individuelle obligasjoner direkte.

Hvem kan utstede obligasjoner?

Flere typer enheter kan utstede obligasjoner, inkludert regjeringer (nasjonale, regionale eller lokale myndigheter), selskaper (både offentlige og private), finansielle institusjoner, internasjonale organisasjoner (som Verdensbanken), og til og med visse ideelle organisasjoner. Utstederen av obligasjonene låner penger fra investorer ved å utstede disse gjeldsinstrumentene.

Løpetid på obligasjoner

Løpetid på obligasjoner er den tidsperioden som obligasjonen er utstedt for. Det refererer til den avtalte varigheten fra utstedelsesdatoen til forfallsdatoen, når hovedstolen skal tilbakebetales til investoren. Løpetiden kan variere betydelig, fra korte løpetider på noen måneder til lange løpetider på flere tiår. 

Løpetiden påvirker ofte renten som tilbys på obligasjonen, hvor lengre løpetid vanligvis innebærer høyere rente for å kompensere investorer for lengre bindingstid på pengene deres.

Statsobligasjoner 

Statsobligasjoner, også kjent som statsgjeld, er obligasjoner utstedt av nasjonale regjeringer for å låne penger fra investorer. Disse obligasjonene er sikre, da de er støttet av regjeringens kredittverdighet og dermed betraktet som lavrisikoinvesteringer. Statsobligasjoner er vanligvis utstedt med ulike løpetider og kupongrenter og gir investorer en pålitelig inntektstrøm og tilbakebetaling av hovedstolen ved forfall.

Kredittobligasjoner 

Kredittobligasjoner, derimot, utstedes av selskaper og andre organisasjoner for å låne penger fra investorer. Disse obligasjonene er knyttet til utstederens kredittverdighet og er derfor underlagt høyere risiko enn statsobligasjoner. Kredittobligasjoner vurderes nøye basert på utstederens evne til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen. 

De kan variere i kredittkvalitet, fra investeringsklasse (sikre) til høyrentekreditt eller til og med obligasjoner med lav kredittverdighet (høy risiko). Kredittobligasjoner tilbyr potensielt høyere avkastning, men med økt risiko sammenlignet med statsobligasjoner.

Risiko og avkastning ved statsobligasjoner og kredittobligasjoner

Risiko og avkastning varierer mellom statsobligasjoner og kredittobligasjoner på grunn av forskjellene i kredittkvalitet og utstederens evne til å tilbakebetale gjelden. Her er en oversikt over risiko og avkastning for hver type obligasjon:

Statsobligasjoner

  • Risiko: Statsobligasjoner anses generelt som lavrisikoinvesteringer på grunn av støtten fra nasjonale regjeringer. Imidlertid er det fremdeles en viss risiko knyttet til politisk og økonomisk stabilitet i utstederlandet. Hvis staten har problemer med å oppfylle sine forpliktelser, kan det oppstå risiko for forsinket betaling eller mislighold av gjelden.
  • Avkastning: På grunn av den lavere risikoen tilbyr statsobligasjoner vanligvis lavere avkastning sammenlignet med mer risikable investeringer. Investorer søker ofte statsobligasjoner som en sikker havn og for stabile inntektsstrømmer.

Kredittobligasjoner

  • Risiko: Kredittobligasjoner bærer større risiko sammenlignet med statsobligasjoner, da de er avhengige av utstederens kredittverdighet. Det er risiko for at utstederen ikke kan oppfylle rente- og hovedstolbetalinger. Kredittobligasjoner kan være klassifisert i forskjellige kredittkvalitetskategorier, som investeringsklasse (lavrisiko), høyrentekreditt (høyere risiko), eller obligasjoner med lav kredittverdighet (høy risiko).
  • Avkastning: Kredittobligasjoner tilbyr ofte høyere avkastning sammenlignet med statsobligasjoner, som en kompensasjon for den økte risikoen. Investorer krever høyere renter på grunn av usikkerheten knyttet til utstederens kredittverdighet.

Det er viktig å merke seg at både risiko og avkastning kan variere innenfor både statsobligasjoner og kredittobligasjoner avhengig av spesifikke utstedere, økonomiske forhold og markedsvilkår. Det anbefales alltid å nøye vurdere den individuelle utstederens kredittverdighet og gjøre grundig forskning før man investerer i obligasjoner for å balansere risiko og avkastning.

Rentenivå og obligasjonsverdi

Rentenivået og obligasjonsverdien har et vice versa forhold. Når rentenivået stiger, faller verdien av eksisterende obligasjoner, og når rentenivået synker, stiger verdien av obligasjoner.

La oss se på hvordan dette fungerer:

  • Når en investor kjøper en obligasjon til en bestemt kupongrente, er denne renten fast gjennom obligasjonens løpetid. Hvis rentenivået i markedet senere stiger, vil nye obligasjoner utstedt med høyere renter bli mer attraktive for investorer. Derfor vil verdien av den eksisterende obligasjonen med en lavere kupongrente synke, da den gir mindre avkastning sammenlignet med de nye høyere rentene.
  • Hvis rentenivået i markedet synker, vil den eksisterende obligasjonen med en høyere kupongrente bli mer attraktiv. Investorer vil være villige til å betale en premie for å sikre den høyere inntekten, og dermed stiger verdien av obligasjonen.
  • Det er viktig å merke seg at obligasjoner med lengre løpetid og lavere kupongrente har større prisfølsomhet for endringer i rentenivået sammenlignet med kortere løpetid og høyere kupongrente. Dette skyldes at renteendringer har mer tid til å påvirke de fremtidige cashflowene til obligasjoner med lengre løpetid.

Samlet sett påvirker rentenivået investorers etterspørsel etter obligasjoner, noe som igjen påvirker verdien av obligasjonene på markedet.

Slik fungerer ulike obligasjonstyper 

Fire av de vanligste obligasjonstypene er:

Statsobligasjoner

  • Statsobligasjoner utstedes av nasjonale regjeringer for å låne penger fra investorer.
  • Utstederen, regjeringen, forplikter seg til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen ved forfall.
  • Statsobligasjoner er vanligvis betraktet som lavrisikoinvesteringer på grunn av nasjonale regjeringers støtte.
  • Investorer mottar periodiske rentebetalinger og får tilbake hovedstolen ved forfall.

Bedriftsobligasjoner

  • Bedriftsobligasjoner utstedes av selskaper for å låne penger fra investorer.
  • Utstederen, selskapet, forplikter seg til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen ved forfall.
  • Kredittverdigheten til selskapet vurderes nøye, og avkastningen på bedriftsobligasjoner kan variere avhengig av risikonivået.
  • Investorer mottar periodiske rentebetalinger og får tilbake hovedstolen ved forfall.

Obligasjoner utstedt av kommune og fylke

  • Obligasjoner utstedt av kommuner og fylker (også kjent som kommunale obligasjoner) brukes til å finansiere lokale offentlige prosjekter.
  • Utstederen, kommunen eller fylket, forplikter seg til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen ved forfall.
  • Disse obligasjonene kan være skattefrie på visse nivåer, avhengig av investorens skattemessige situasjon og jurisdiksjon.
  • Investorer mottar periodiske rentebetalinger og får tilbake hovedstolen ved forfall.

Obligasjoner utstedt av kredittinstitutter

  • Obligasjoner utstedt av kredittinstitutter (som banker) brukes til å skaffe kapital.
  • Utstederen, kredittinstituttet, forplikter seg til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen ved forfall.
  • Kredittverdigheten til instituttet vurderes nøye, og avkastningen på slike obligasjoner kan variere avhengig av risikonivået.
  • Investorer mottar periodiske rentebetalinger og får tilbake hovedstolen ved forfall.

Generelt sett fungerer disse obligasjonstypene på samme prinsipp: Investorer låner penger til utstederen i bytte mot rentebetalinger og tilbakebetaling av hovedstolen ved forfall. Forskjellene ligger i utstederens type (regjering, selskap, kommune, kredittinstitutt) og det tilknyttede risikonivået knyttet til utstederens kredittverdighet.

Kan jeg ta opp lån for å kjøpe obligasjoner? 

Ja, det er mulig å låne penger for å kjøpe obligasjoner. Dette blir ofte referert til som “margin lending” eller “margin trading”. Det innebærer å bruke lånte midler til å investere i obligasjoner eller andre finansielle instrumenter.

Når du tar opp et lån for å kjøpe obligasjoner, bruker du obligasjonene som sikkerhet for lånet. Hvis verdien på obligasjonene dine faller under et visst nivå, kan långiveren kreve at du betaler tilbake lånet eller legger til ekstra sikkerhet (margin call). På den andre siden, hvis verdien på obligasjonene stiger, kan du potensielt øke investeringsavkastningen din.

Det er viktig å merke seg at å investere ved hjelp av lån innebærer risiko. Hvis obligasjonene dine mister verdi, kan du ende opp med å tape både investeringen og det lånte beløpet. Det er viktig å nøye vurdere din egen risikotoleranse, forstå betingelsene for lånet og ha en solid investeringsstrategi før du bruker lån til å kjøpe obligasjoner eller andre investeringer.

Spørsmål og svar – Hva er obligasjoner

Hva er formålet med obligasjoner?
Formålet med obligasjoner er å gi selskaper, regjeringer eller andre organisasjoner muligheten til å låne penger fra investorer ved å utstede gjeldsinstrumenter. Investorer gir lån mot løfte om tilbakebetaling av hovedstolen og renter over en avtalt periode.
Hva er forskjellen mellom statsobligasjoner og kredittobligasjoner når det gjelder risiko og avkastning?
Statsobligasjoner anses generelt som lavrisikoinvesteringer, mens kredittobligasjoner er knyttet til utstederens kredittverdighet og dermed har høyere risiko. Statsobligasjoner gir vanligvis lavere avkastning, mens kredittobligasjoner kan tilby høyere avkastning som kompensasjon for økt risiko.
Hva er løpetiden til en obligasjon, og hvordan påvirker den investorenes avkastning?
Løpetiden til en obligasjon er den avtalte tidsperioden fra utstedelsesdatoen til forfallsdatoen. Lengre løpetider kan føre til høyere renter for å kompensere investorer for lengre bindingstid. Kort sagt, løpetiden påvirker obligasjonens rente og dermed investorens avkastning.
Hva er forholdet mellom rentenivået og verdien av obligasjoner, og hvordan påvirker det investorers beslutninger?
Rentenivået og verdien av obligasjoner har et vice versa forhold. Når rentenivået stiger, faller verdien av eksisterende obligasjoner, mens en nedgang i rentenivået fører til økt verdi. Dette påvirker investorenes beslutninger ved å gjøre nyutstedte obligasjoner mer eller mindre attraktive i forhold til eksisterende obligasjoner med faste kupongrenter.

Bankene vi sammenligner

img
img
img
img
img
img
Vis mer