Da man skal låne penger i banken stilles det som regel krav til sikkerhet fra bankens side. Hvor mye du kan låne til bolig er avhenger av ulike faktorer. Ofte er det snakk om egenkapital, boliglån uten egenkapital, eller i form av oppsparte midler eller sikkerhet i egne eiendeler, men en annen mulighet er kausjon.

Hva vil det si å kausjonere?

Å kausjonere innebærer å stille som såkalt kausjonist i en annen persons låneavtale. En kausjonist er en person som ikke er låntaker, men som allikevel stiller med sikkerhet i egne eiendeler i en tredjeparts låneavtale. På denne måten kompenserer kausjonen for låntakers manglende evne til å stille med sikkerhet til banken. Kausjon er mest vanlig i større lån med lange nedbetalingsforløp, som for eksempel boliglån, men kan også være aktuelt ved mindre lån, som billån. Kausjonisttiden er ofte begrenset til 10 år.

Hvem kan være kausjonist?

Som kausjonist er man ansvarlig for alle forpliktelser ovenfor banken i forbindelse med lånet, på lik linje med låntaker, og det er derfor viktig å tenke seg grundig om før man stiller som kausjonist. Som kausjonist må man kunne henvise til nødvendig betjeningsevne og sikkerhet, i tillegg til at man må tilfredsstille alle bankens krav i forbindelse med kausjonistavtalen. I private kausjonsavtaler er det ofte nære familiemedlemmer som stiller som kausjonister, men det er ingen lov mot at andre kan ta på seg dette ansvaret. Allikevel rådes det til å ikke stille som kausjonist for venner og bekjente ettersom dette kan innebære en stor risiko. Det er ingen øvre aldersgrense for å kunne stille som kausjonist, men for å sikre seg selv i en låneavtale vil långiver ta en helhetlig vurdering av kausjonistens alder og helse.

Krav til kausjonist

Skal man stille som kausjonist, kreves det at man kan fremlegge dokumentasjon som beviser at man er økonomisk egnet til å betjene det aktuelle lånet dersom opprinnelige låntaker ikke kan. I tillegg stilles krav til sikkerhet, og i en realkausjon er det ofte snakk om pant i eiendom. En kausjonsavtale er skriftlig bindende og skal inneholde alle opplysninger om kausjonen og kausjonsbeløpet.

Typer kausjon og kausjonsansvar

Det finnes flere typer kausjon, men felles for de alle er at én eller flere tredjeparter har stilt seg ansvarlig for et lån sammen med låntaker. Når kausjonen gjelder privatpersoner og det er snakk om at en person stiller pant i egen eiendom som sikkerhet for en annens lån, kalles det tredjemannspant eller realkausjon. Har man stilt som kausjonist i form av at man har gått god for en annen persons betalingsdyktighet, refereres det ofte til en vanlig kausjon. Det er ofte snakk om to typer kausjonsansvar, simpel kausjon og selvskyldnerkausjon, og forskjellen er hvilken rett banken har til å kreve tilbakebetaling. Uavhengig av type kausjon, stilles det et stort ansvar til kausjonist, og man bør tenke seg godt om før man tar på seg denne rollen. Kausjon gjelder ikke bare privatpersoner, det er også en svært vanlig avtale innen næringsvirksomhet.

Hva skjer hvis låntaker ikke kan betjene lånet?

Hvis låntaker misligholder gjelden sin, vil banken gjøre krav på oppgjør i henhold til kausjonsavtalen som er inngått. Derfor rådes kausjonist til å følge med på nedbetalingsforløpet underveis for å unngå ubehagelige overraskelser. Hvis man som kausjonist oppdager at gjelden ikke blir betjent riktig, bør banken eller långiver kontaktes umiddelbart.

Følgende er en oppsummering av forskjellige typer kausjon og tilhørende regler for tilbakebetalingskrav fra banken:

• Simpel kausjon – kausjonist stiller med pant i egne eiendeler som sikkerhet til banken, og banken kan ikke stille krav til kausjonist før det er gjort rettslige skritt mot låntaker.
• Proratarisk kausjon – flere stiller som kausjonister, og banken kan kun kreve kausjonistene for den ansvarsdelen de har stilt med i kausjonsavtalen hvis låntaker feiler med å betjene sin gjeld.
• Selvskyldnerkausjon – banken kan rette krav direkte mot kausjonist hvis gjelden blir misligholdt fra låntakers side, uavhengig av låntakers evne til å betale.
• Solidarisk ansvar brukes i forbindelse med kausjonsavtaler der flere tredjeparter har stilt som kausjonister, og banken har retten til å stille krav mot hvem som helst av dem om låntaker ikke klarer å betjene sitt lån.

Rettigheter som kausjonist

Bank eller långiver har opplysningsplikt ovenfor kausjonist. Dersom det stilles spørsmåltegn til låntakers betalingsevne og låntaker ikke forholder seg til låneavtalen i mer enn to måneder, har kausjonist krav på skriftlig varsel om dette. Banken er også pliktig til å holde kausjonist orientert om videre utvikling i forbindelse med de registrerte forholdene. Kausjonisten har til enhver tid rett til å få oppgitt størrelsen på lånebeløpet som er en del av kausjonistavtalen, samt be om opplysninger angående renter og gebyrer i forbindelse med lånet. Flere punkt som styrker rettighetene til en kausjonist, er listet i finansavtaleloven, blant annet at kausjonistansvaret reduseres i henhold til den opprinnelige nedbetalingsavtale og at långiver ikke kan endre vilkår som vil skade kausjonist uten samtykke.

Hva skjer hvis kausjonist dør?

En kausjonsavtale er et gjeldsansvar, og dermed er det ingen automatikk i at dette ansvaret frafaller hvis kausjonist dør. Hvis arvinger av avdøde påtar seg alle hans eller hennes øvrige forpliktelser, tar de også over kausjonsansvaret. Arvinger kan utstede proklama i forbindelse med avdødes bortgang slik at gjeld som ikke blir meldt inn innen fristen faller bort, men dette gjelder ikke alltid lån som er sikret med pant.

Løslatelse mot kausjon

Det er ikke vanlig å bli løslatt mot kausjon i Norge, men det hender. Hvis en person sitter i varetekt i påvente av en rettsak kan han eller hun løslates mot kausjon, og kausjonen skal da fungere som en sikkerhet mot at vedkommende ikke stiller i rettsaken. Det kan inngå en rekke vilkår i en slik avtale, for eksempel til hvor personen skal oppholde seg i perioden mellom løslatelse og rettsak eller med hvem han eller hun kan omgås og ikke. Beløpet på en kausjon i et slikt tilfelle blir satt på grunnlag av den siktedes økonomiske grunnlag, og pengene blir tilbakebetalt når personen møter til sin planlagte rettsak.