Trygdeavgift

Ser du på lønnsslippen din, kan det være ulike trekk til det offentlige. Et av de obligatoriske trekkene er trygdeavgift, som du må betale som medlem i folketrygden.  Men hva er trygdeavgift, og hva får du tilbake for den? Det er noe av det vi ser på i denne artikkelen.

Hva er trygdeavgift?

Alle som bor i Norge og har lønn, pensjon eller næringsinntekt er pålagt å betale trygdeavgift. For lønns- og pensjonsmottakere trekkes den direkte fra utbetalingen, på samme måte som forskuddsskatt.

Avgiften går til delvis finansiering av Folketrygden, sammen med arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten.

Betaling av avgiften sikrer også betaleren medlemskap i Folketrygden. Det er på den annen side noe du kan miste dersom du flytter til utlandet for en lengre periode.

Vi tilbyr også sammenligninger av kredittkort – les mer om hvilke kredittkort du kan sammenligne.

Hvorfor betaler vi trygdeavgift?

Trygdeavgiften er som nevnt med på å opprettholde folketrygden, som er en av grunnsteinene i det norske velstandssamfunnet.

Den sørger for at vi får sikret inntekt selv om vi er gamle, syke, uten inntekt av andre grunner, eller mister forsørger. Den er også med på å sikre nødvendige helsetjenester. Blant annet betaler vi ikke for sykehusopphold. For legebesøk må vi bare ut med en beskjeden egenandel. Også reseptbelagte medisiner subsidieres av Folketrygden.

Det er svært få andre land som har et tilsvarende sikkerhetsnett som den norske folketrygden.

Les mer om kredittkortbonus.

Hvor mye betaler vi i trygdeavgift?

Det er Skatteetaten som fastsetter trygdeavgiften hvert år

Trygdeavgift for 2026 beregnes etter følgende satser:

Avgift for næringsinntekt i enkeltpersonforetak er høyere ettersom det ikke betales arbeidsgiveravgift.

Det er også en nedre grense på inntekt som skal overskrides før det belastes trygdeavgift. For 2026 er grensen 99 650 kroner.

Hva går trygdeavgiften til?

Det er en rekke ytelser og tjenester du får tilgang til ved at du betaler trygdeavgift. De viktigste er kanskje disse:

• Alderspensjon
• Uføretrygd
• sykepengere
• dagpenger ved arbeidsløshet
• Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Støtte til arbeidsrettede tiltak
• Stønad til enslig mor eller far
• Stønad til gjenlevende ektefelle
• Hjelpestønad og grunnstønad

Hvor mye får jeg tilbake i pensjon

Det er det store spørsmålet skatte-og trygdeavgiftsbetalere gjerne stiller seg, ikke minst når de nærmer seg pensjonsalder.

Det er det dessverre ikke lett å svare på. Her er det mange andre ting som først må avklares, i tillegg til hvor mye du har tjent og følgelig betalt i trygdeavgift. Blant annet hvor lang trygdetid du har,og om du får tilleggspensjon fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger. I tillegg er det ulike beregninger for ulike aldersgrupper.

Det enkleste er derfor for de fleste å gå inn på Din Pensjon og se hva Nav har kommet fram til at du skal ha.

Pensjonspoeng

Det kan være enklere å få oversikt over pensjonspoeng. Det er disse poengene som til slutt avgjør hvor mye du vil sitte igjen med. Poeng får du ut fra hvor mange ganger du har opptjent Folketrygdens grunnbeløp i løpet av året, minus et grunnbeløp.

Ettersom grunnbeløpet i 2026 er 130 160 kroner vil en inntekt på 600 000 kroner tilsvare omtrent 4,6 G.

Det er et gjennomsnitt av antall poeng over tid som bestemmer hvor høy pensjonen din blir.