En kjent og god norsk juletradisjon er det halve skattetrekket i desember. Det betyr at vi får mer penger mellom hendene i julemåneden. Det er imidlertid ingen gave - verken fra arbeidsgiveren eller Skatteetaten. Det er heller fordi man tar godt i når man beregner skattetrekket i resten av årets måneder.
Derimot er det godt virkemiddel for å organisere egen økonomi for å møte jular som representerer en av årets utgiftstopper. Her forteller vi hva som ligger bak halvt skattetrekk i desember, og gir noen råd om hvordan du kan benytte deg av dette for å fikse økonomien din.
Vi tar det fra begynnelsen.
Før inntektsåret begynner gjør Skatteetaten et anslag over hvor mye skatt du skal betale. Dette baserer de på fjorårets skattepliktige inntekt med et lite inflasjonstillegg.
Deretter lager de et skattekort som gjøres tilgjengelig for deg og arbeidsgiveren din. I dette er det en del tabell for forskuddstrekk som arbeidsgiveren er pålagt å følge.
Skatteetaten kunne fordelt dette likt på 12 måneder, slik at du ble trukket like mye hver måned. Det står imidlertid i skattebetalingsloven at juni skal være skattefri, og det skal kun trekkes halv skatt i desember. Det betyr at beløpet du betaler i forskuddsskatt fordeles på 10,5 måneder i stedet for 12.
Slik betaler du litt ekstra resten av året for at du skal kunne avslutte året med halv skatt før jul.
Det halve skattetrekket gjelder både ordinær lønn, overtid og bonus for den aktuelle måneden. Du kan imidlertid ikke samle overtid for flere måneder med tanke på at det skal utbetales med halv skatt i desember.
Jula er den aller viktigste høytiden i Norge. Det brukes mye penger på julegaver, julemat og julepynt.
Det halve trekket gjør at folk får mer penger disponibelt, og kan feire jul uten å tenke for mye på kostnadene.
Denne ordningen har røtter helt tilbake til 1952. Da satte fagbevegelsen dette som en betingelse for å gi sin støtte til skattebetalingsloven. LO hadde betydelig innflytelse i de dager, så slik ble det.
I dag er det halve skattetrekket i desember lite kontroversielt. Skatteetaten er fornøyd med skatten faktisk er trukket, de fleste lønnsmottakere har ingen innsigelser mot denne “tvungne sparingen”, som det i realiteten er, og det er lite ekstra bry for arbeidsgiverne som har gode systemer for å gjennomføre halvt skattetrekk.
Den eneste endringen i regelverket i nyere tid, er at man i 2016 ga anledning til å velge å gi halv skatt i november i stedet for i desember.
Det er spesielt praktisk der lønn blir betalt ut sent i måneden. Loven angir at for lønn som utbetales etter den 20. i hver måned, bør halvt skattetrekk gis i siste uke i november.
I stor grad reguleres dette ut fra hva som er mest praktisk for den enkelte arbeidsgiver.
Skattebetalere som skifter jobb fra november til desember bør imidlertid være oppmerksomme på at de ikke får halvt skattetrekk begge månedene. Da kan det hende de betaler inn for lite i skatt, og får baksmell på skatteoppgjøret.
Det er egentlig opp til deg om du ønsker det halve skattetrekket i desember.
Dersom du er usikker på om du har betalt nok skatt dette året, kan det være greit å frasi deg det. Restskatt er ikke morsomt.
Du kan beregne skatten din og sammenligne med hvor mye du har betalt hittil i år på Skatteetatens nettside. Opplysningene som trengs, finnes for en stor del på lønnsslippen din.
Dersom det er tydelig at du har betalt for lite, kan du justere på det ved at det trekkes full skatt for desember.
Den eneste betingelsen er at arbeidsgiver må ha beskjed om dette i god tid før lønnskjøringen.
Du kan også når som helst be arbeidsgiveren øke skattetrekket ditt, eller betale inn ekstra direkte til Skatteetaten.
Også pensjonister og andre stønadsmottakere fra NAV vil kunne ha glede av å betale litt mindre skatt akkurat i desember måned. Her gjelder ulike regler for ulike ytelser. Dette er de viktigste:
Alderspensjon: Trekkfri
Avtalefestet pensjon (AFP): Trekkfri
Arbeidsavklaringspenger: Trekkfri første meldeperiode – uke 47/48 eller 48/49
Dagpenger til arbeidsledige: Trekkfri første meldeperiode – uke 47/48 eller 48/49
Foreldre- eller svangerskapspenger: Halvt skattetrekk
Introduksjonsstønad: Trekkfri
Kvalifiseringsstønad: Halvt skattetrekk
Overgangsstønad til enslige foreldre: Halvt skattetrekk
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger: Halvt skattetrekk
Supplerende stønad: Trekkfri
Sykepenger: Halvt skattetrekk
Uføretrygd: Halvt skattetrekk
Ventelønn: Halvt skattetrekk
Ytelser til gjenlevende ektefelle: Trekkfri
Ytelser til tidligere familiepleier: Trekkfri
Etterbetaling: Ordinært skattetrekk
Halv skattetrekk på en vanlig månedslønn betyr en del tusenlapper ekstra. Det gir muligheter i et ellers stramt budsjett.
Hvis du holder julefeiringen nøktern, behøver du nemlig ikke bruke så mye ekstra. Da har du også midler til å foreta noen nødvendige justeringer i økonomien.
Her er vår liste over “fornuftige” ting du gjøre med skattepengene du ikke betaler.
Betal alle regninger du måtte være på etterskudd med. Da kan du møte det nye året med blanke ark.
Bli fortere gjeldfri ved å betale ned ekstra på lånene dine. Har du flere lån og kredittkort, betaler du først ned på de som har høyest rente.
La pengene stå på konto. Da har du en buffer mot uforutsette utgifter.
Invester i fremtiden og opprett en aksjesparekonto for barna.
Når det nye året setter inn, er det også på tide med en full revisjon av økonomien. Har du flere smålån eller kredittkort du betaler på hver måned? Da kan det lønne seg å refinansiere disse postene inn i et nytt lån.
Ved å søke om refinansieringslån fra Sambla, kan du innhente tilbud på lån og rente fra over 20 kredittgivere.
Halv skatt i desember
Til julehandel
Til å rette opp økonomien
Espen er skribent på Sambla Han er utdannet jurist med privatøkonomi og finansiering som spesialfelt. De senere årene har han viet seg til å skrive tekster med tanke på å bistå enkeltpersoner til å ta velinformerte beslutninger når de skal låne penger i Norge. Tekstene er gjennomlest og godkjent av Marcus Sätherström, innholdsansvarlig i Norge.
VI HJELPER DEG MED Å FÅ ET LÅN TIL DEN BESTE RENTEN
Våre andre tjenester