Hva er eiendomsskatt?

Slik fungerer kommunal eiendomsskatt

Kommunal eiendomsskatt er en skatt som kan innføres av kommunene i Norge på eiendommer innenfor deres geografiske område. Skatten gjelder ulike typer eiendommer som boliger, fritidseiendommer, næringsbygg og tomter.

Det er kommunestyret som hvert år bestemmer om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, hvilke eiendommer som skal omfattes og hvilke satser og regler som skal brukes.

Kommunestyret kan velge mellom syv ulike områder for utskriving av eiendomsskatt:

• På all fast eiendom i hele kommunen.
• På all fast eiendom i hele kommunen unntatt næringsbygg, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg.
• Kun på fast eiendom i områder som er bygget ut som byområder.
• Både på fast eiendom i byområder og på næringsbygg, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg.
• Både på fast eiendom i byområder og på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg.
• Kun på næringsbygg, kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg.
• Kun på kraftanlegg, kraftnett, vindkraftverk og petroleumsanlegg.

I 2026 har 329 av Norges 357 kommuner eiendomsskatt (kilde: SSB).

Hva er satsen på eiendomsskatt?

Det er kommunestyret i hver kommune som har myndighet til å innføre og fastsette eiendomsskattesatsene. Satsen skal være mellom 1 og 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger og fritidsboliger kan satsen ikke være høyere enn 4 promille.

For boliger og fritidsboliger skal skattegrunnlaget reduseres med en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent. Det betyr at maksimalt 70 prosent av eiendommens takstverdi kan legges til grunn for eiendomsskatten. Kommunen kan også ha et bunnfradrag for boliger og fritidsboliger.

Beregningen av eiendomsskatten baserer seg vanligvis på boligverdi, fastsatt av Skatteetaten. Kommunen kan tilpasse denne verdien etter lokale forhold, og noen kommuner tilbyr egne fradrag eller unntak – for eksempel for boligeiere med lav inntekt.

I tillegg til å variere mellom kommuner, avhenger eiendomsskattesatsene også av eiendommens type og størrelse.

Les også: låne penger.

Eksempler på eiendomsskatt

Eiendomsskatten beregnes ved å multiplisere skattegrunnlaget med skattesatsen. Skattesatsen angis vanligvis som et antall promille (‰) av eiendommens verdi.

I dette eksempelet viser tabellen forskjellige eiendomstyper med deres skattegrunnlag (verdi av eiendommen), tilhørende skattesatser og den beregnede eiendomsskatten basert på disse faktorene. 

Les også: Hvor mye skatt skal jeg betale?

Verdisettelse av eiendom

Eiendomsskatten skal som hovedregel beregnes ut fra eiendommens antatte omsetningsverdi. Kommunen kan fastsette verdien gjennom taksering, og for boliger kan kommunen alternativt bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi.

Ved kommunal taksering vurderes blant annet eiendommens størrelse, beliggenhet, bruk og egenskaper. Kommunens taksering gjøres etter lokale takseringsregler og vedtas av kommunens sakkyndige takstnemnd eller tilsvarende organ.

For boliger som verdsettes med Skatteetatens beregnede markedsverdi, beregnes boligverdien blant annet ut fra boligtype, areal, byggeår, beliggenhet og statistikk over omsatte boliger.

Bunnfradrag og ulike skattesatser

Kommunene kan ha ulike regler for eiendomsskatt innenfor rammene av eigedomsskattelova.

Bunnfradrag

Flere kommuner har et bunnfradrag som trekkes fra eiendomsskatten. Dette fradraget kan variere fra kommune til kommune og er et fast beløp som trekkes fra skattegrunnlaget før eiendomsskatten beregnes.

Differensierte skattesatser

Kommunen kan ha ulike skattesatser for enkelte typer eiendom innenfor reglene i eigedomsskattelova. For eksempel kan bolig- og fritidseiendom ha en annen sats enn næringseiendom.

For bolig og fritidseiendom er den øvre grensen 4 promille, mens den generelle øvre grensen for eiendomsskatt er 7 promille.

Klagerett

Klageretten gir deg som eiendomseier mulighet til å klage på eiendomsskatten du betaler hvis du mener at skattegrunnlaget eller beregningen er feil. 

Årsaker til klage:

• Hvis du mener at verdien som er lagt til grunn for eiendomsskatten er feil, for eksempel for høy. Du kan legge ved dokumentasjon som viser at eiendommen er verdt mindre enn det som er lagt til grunn.
• Hvis det er feil i beregningen av eiendomsskatten, for eksempel feil skattesats eller manglende fradrag.

Klagefrist

Klagefristen er normalt seks uker fra utskrivingen av eiendomsskatten.

Hvis du mener du har grunnlag for en klage, send en klage til kommunen innen klagefristen. Klagen må være skriftlig og begrunnet. Du kan legge ved relevant dokumentasjon som støtter klagen din.

Kommunen vil vurdere klagen din og ta stilling til om eiendomsskatten skal endres. De kan be om ytterligere dokumentasjon eller informasjon hvis nødvendig.

Les også: refinansiering & forbrukslån.

Kilder

• Skatteetaten – Eiendomsskatt
• Huseierne – Eiendomsskatt og formueskatt
• Norges Huseierforbund – Eiendomsskatt på bolig
• Lovdata – Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)
• Regjeringen – Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2026 fra Finansdepartementet
• SSB – Eiendomsskatt