Betaling av skatt er obligatorisk for alle som bor i Norge, og har en viss minimumsinntekt. Hvor mye man skal betale er imidlertid litt vanskelig å få oversikt over ettersom det er mange variabler og muligheter for fradrag.

Her kan du lese om de viktigste tingene som bestemmer hvor mye skatt du må betale som vanlig lønns- eller trygdemottaker, og hvordan ditt månedlige forskuddstrekk beregnes.

Skatt på inntekt

Skattesystemet i Norge er progressivt. Det betyr at du i utgangspunktet betaler forholdsvis mer ved høyere inntekter. Det er særlig trinnskatten som sørger for det, samt minstefradraget i alminnelig inntekt.

Det er tre hoveddeler som tilsammen utgjør inntektsskatten i Norge:

• Trinnskatten (bruttoskatt etter størrelsen på inntekten)

• Skatt på alminnelig inntekt (22 % etter fradrag i 2022)

• Trygdeavgiften (8% av bruttoinntekt i 2022)

La oss gå litt nærmere inn på disse tre delene.

Trinnskatt

Trinnskatten ble innført i 2016, og erstattet den tidligere toppskatten. Det er den som gjør at du betaler mer ved høyere inntekt.

Disse innslagspunktene med tilhørende skatteprosent utgjør som følger for skatteåret 2022:

Trinnskatten slår altså inn for de som tjener mer enn 190 350 kroner. De betaler 1,7 % skatt for det som overstiger dette beløpet, altså ikke fra første krone. Det samme gjelder tilsvarende for de med høyere inntekter.

Trinnskatten beregnes ut fra det som i skattemeldingen omtales som “personinntekt”, altså før fradrag.

Hvor mye skal jeg skatte av alminnelig inntekt?

Mens personinntekt tilsvarer bruttolønnen din og andre mulige inntekter, er alminnelig inntekt en nettoinntekt. Det er det som står igjen etter at alle godkjente fradrag er trukket fra.

Skatteprosent på alminnelig inntekt er 22 %.

De fleste fradragene beregner Skatteetaten automatisk på grunnlag av mottatte lønnsoppgaver fra arbeidsgivere, gjelds- og rente oppgaver fra banker med videre, men enkelte må du føre opp selv ved å påføre endringer i skattemeldinger. 

Du bør også som prinsipp sjekke om de tallene som er lagt til grunn av Skatteetaten stemmer med de oppgavene du selv har mottatt (eller ikke mottatt!). Det er alltid mulig at det gjøres feil.

De viktigste fradragspostene er

• minstefradrag

• personfradrag

• foreldrefradrag

• reisefradrag

• fradrag for gjeldsrenter.

Minstefradrag og personfradrag er normalt kurante ettersom de baserer seg på en beregning ut fra personinntekten. De andre fradragspostene bør du være mer oppmerksom på.

Foreldrefradraget

Du får automatisk fratrekk hvis du har barn under 12 år. Fradraget baserer seg på oppgaver fra barnehager og skolefritidsordninger. Bruker du dagmamma må det føres opp av deg.

Det er maksimumssatser for foreldrefradraget, men du vil ha rett til ytterligere fradrag hvis du er enslig forsørger eller har barn med særlige omsorgsbehov. Sjekk om dette er registrert hos Skatteetaten, og om det er ytterligere omkostninger du kan kreve fradrag for i denne forbindelse.

Reisefradraget

Reisefradraget beregnes av Skatteetaten, men ta og kontroller det. Kanskje har du byttet jobb og har høyere reiseutgifter nå.

Sjekk også reglene om pendlerfradrag.

Fradrag for gjeldsrenter

Du skal også ha fradrag for renter du betaler på lån. (Dette er for så vidt også et element i kredittvurderingen av din låneevne når du søker lån).

Skatteetaten får oppgaver fra banker og andre profesjonelle långivere. Du skal imidlertid ha fradrag også for renter på private lån, som hvis du får rentebærende lån av arbeidsgiver eller familiemedlemmer.

Her er det viktig at långiver også fører rentene som inntekt på sin skattemelding.

Hvis dere er to som har lån sammen, blir rentefradraget som regel ført bare på den ene. Dette kan dere overstyre ved å fordele dette dere imellom ved å endre på skattemeldingen. (Begge må gjøre dette).

Dersom den ene parten har svært lav skattbar inntekt, kan det lønne seg å føre fradraget i sin helhet over på den andre.

Fradraget omfatter også omkostninger ved å ta opp lån, typisk etableringsgebyr. Har du tatt opp et refinansieringslån med sikte på få lavere gjeldsrenter, kan du trekke fra omkostningene, inkludert bruk av takstperson.

Du kan også trekke fra eventuelle forsinkelsesrenter. Renter på restskatt er derimot unntatt.

Skattebesparelsen på rentefradraget er 22 %. Et unntak er renter på kredittkjøp, hvor myndighetene har bestemt at fradraget kun skal være på 17 %. (Men renter på kredittkortgjeld har det alminnelige fradraget på 22 %).

Les mer om skattefradrag i Skatteetatens fradragsveileder.

Trygdeavgift

Alle med en personinntekt over 64 500 kroner må betale avgift til Folketrygden i Norge. Det er en obligatorisk pensjonsforsikring som danner basis for det norske velferdssystemet.

Standardsatsen for trygdeavgiften er 8 %. For pensjonister er den satt til 5,1 %.

Trygdeavgiften blir trukket direkte fra lønnsslippen for lønnsmottakere, og er en del av skatteoppgjøret.

Skatt på formue

I Norge er det også skatt på formue. Det er kun formuen etter at gjelden er fratrukket du skal skatte av.

Typisk formue er bankinnskudd, aksjer og fast eiendom.

For folk flest er det snakk om bankinnskudd eller egen bolig eller hytte. Det er ikke markedsverdien av boligen du da skatter av, men en ligningsverdi (med verdsettelsesrabatt) som normalt er satt vesentlig lavere.

I dag skal du ha en netto formue over 1,7 millioner kroner før du må betale formueskatt.

Eiendomsskatt

En del kommuner krever eiendomsskatt av bolig eller andre eiendommer du har. Den beregnes særskilt i hver kommune.

Rammene for denne beregningen er vedtatt i en egen lov (eiendomsskatteloven), som sier at denne skatten skal være mellom 1 og 7 promille av eiendomsskattegrunnlaget.

Eiendomsskattegrunnlaget tar utgangspunktet i eiendommenes markedsverdi fratrukket en lokal reduksjonsfaktor som er fastsatt av kommunen.

Ta kontakt med din kommune for ytterligere informasjon om hvordan de beregner eiendomsskatten.

Hvor mye skatt skal jeg betale i måneden?

Lønn- og pensjonsmottakere betaler forskuddsskatt gjennom et månedlig skattetrekk i lønn eller pensjon.

Størrelsen på trekket er beregnet ut fra en prognose fra Skatteetaten om hva du vil tjene inneværende år. Den er vanligvis basert på tidligere inntekter med et lite inflasjonstillegg.

Du får restskatt eller tilbakebetaling i den grad beregningen viser seg ikke å stemme.

Virkningen av skattefri måned

Ettersom du har skattefri måned i juli og betaler kun halv skatt i desember, fordeles  skattetrekket på de resterende 10,5 månedene i året. Juli er altså ikke en skattefri måned slik mange tror. Du må bare betale ekstra de øvrige månedene for at du skal få mer å rutte med i ferien.

Pass på at du har riktig skattekort

Skatten som skal trekkes fastsettes i et skattekort. Arbeidsgivere er forpliktet å trekke skatt av lønn ut fra det som står i dette.

Det kan være en del endringer i din situasjon som Skatteetaten ikke har tatt i betraktning da de skrev ut skattekortet ditt. Du kan ha fått en ny jobb med vesentlig høyere lønn, eller tatt opp et lån til kjøp av ny bolig.

I slike tilfeller kan du søke Skatteetaten om å få utskrevet et nytt skattekort.