Overkurs er et begrep som brukes i forbindelse med innfrielse av fastrentelån før tiden. Kort sagt betyr det at du må betale ekstra for å gjøre det.

Overkurs og underkurs kan virke forvirrende på mange låntakere. I tillegg opererer man med overkurs i forbindelse med økning av egenkapitalen i aksjeselskaper. Her kan du lese det du bør vite om overkurs i ulike sammenhenger.

Overkurs for fastrentelån

Lån med fast rente tilbys for kortere eller lengre tid, særlig for boliglån og studielån. Et annet uttrykk som brukes er at du binder renten i en periode.

De fleste lån tas opp med flytende rente. Det vil si at banken eller andre långivere kan endre renten i takt med renteendringene ellers i markedet. Spesielt aktuelt er det når Norges Bank justerer styringsrenten.

Hvilken rentetype er best?

Flytende rente vil over tid ligge lavere enn fastrenten som tilbys fra banken. På den annen side er den mer uforutsigbar. Låntakeren risikerer et stort rentehopp som kanskje ødelegger en svært presis balanse mellom inntekter og utgifter. Spesielt for boliglån på flere millioner kroner betyr det en vesentlig økning av renteutgiftene hver måned, bare ved små rentejusteringer.

For å kunne få en oversiktlig betalingsplan framover, er det derfor mange som tar imot tilbudet om fastrente for en tid fremover. Det anbefales da ofte også i tider hvor den generelle markedsrenten er lav. Man “gambler” på en måte på at rentene vil stige, og at man vil tjene på å ha lavere rente enn det som tilbys nye låntakere,

Betale overkurs ved innfrielse før tida

Fastrentelån gis gjerne for perioder på tre eller fem år, men det kan også være for lengre eller kortere tid. Dette er en bindende avtale for begge parter, både låntaker og långiver, om at det skal være samme rente i hele avtaleperioden uavhengig av hva som ellers skjer i markedet.

Av og til skjer det likevel at låntaker ønsker å betale før tiden er ute. Det kan være at du angrer deg eller at du faktisk har fått tilgang på penger gjennom arv eller på andre måter.

Vi kan si at du da bryter avtalen. Du har fortsatt rett til å betale, men det vil da bli beregnet en over- eller underkurs.

Overkurs blir det når markedsrenten har sunket siden avtalen ble inngått.

Eksempel på betaling av overkurs

La oss si at renten som er bundet i fastrenteperioden er på 5 %. Kunder som søker det samme lånet i banken i dag, tilbys kun 3 % rente. Det betyr at banken taper penger ved at du innfrir lånet ditt, og de må låne ut de samme pengene til andre med lavere rente.

Det er dette tapet du må kompensere banken ved beregning av overkurs. 

Dette har betydning dersom du ønsker å refinansiere et lån for å få lavere rente. Det vil ha mindre hensikt på grunn av overkursen, og det vil som regel være like greit å vente til fastrenteperioden har gått ut for å se om du kan få bedre betingelser på lånet ditt andre steder.

Vi bemerker at det også beregnes overkurs ved alle ekstraordinære innbetalinger i bindingsperioden. Du bør altså vurdere om det er andre presserende utgifter det vil være mer lønnsomt å bruke pengene på.

Underkurs

Men dette går begge veier.

Dersom renten har steget, og banken tjener penger på at du innfrir lånet ditt, er det du som skal kompenseres. Da kalles det underkurs.

Normalt vil det være feil å kalle det en gevinst. I utgangspunktet gir du jo avkall på et lån med relativt gunstig rente.

Men når du innfrir lånet ved salg av boligen, kan det være en pen slump med ekstra penger som kommer inn som følge av underkurs. Da føles det jo som en liten bonus.

Overkurs ved aksjehandel

Overkurs brukes også i forbindelse med aksjeselskap. Da har det imidlertid en helt annen betydning.

Kort sagt betyr det at man betaler mer enn aksjens pålydende. Det er aktuelt når selskapet av ulike grunner ønsker å øke aksjekapitalen.

Overkurs kan også betale inn ved stiftelsen av selskapet. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. Eierne kan skyte inn litt ekstra til for eksempel stiftelsesutgifter eller for at selskapet skal fremstå med bedre likviditet.