Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret er en instans som mottar informasjon, registrerer og leverer ut opplysninger om din gjeldssituasjon.

Slike opplysninger skal kun leveres ut til en institusjon hvor du søker om lån eller annen kreditt. Du har også på et hvilket som helst tidspunkt rett til å få vite hva som er registrert på deg selv.

Per i dag er det kun forbruksgjeld, det vil si forbrukslån og kredittkortgjeld, som er notert i et gjeldsregister.

Det er tre virksomheter som har konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge.

Logg inn i Gjeldsregisteret

Bakgrunnen for opprettelsen av gjeldsregisteret

Gjeldsregistrene ble opprettet i henhold til gjeldsinformasjonsloven som ble vedtatt i 2018, og trådte i kraft i 2019.

Grunnen var at man så banker og andre finansinstitusjoner ikke hadde adgang til oppdatert gjeldsinformasjon om kunder som søkte lån.

Det som fremkom av den vanlige kredittsjekken var opplysninger fra skattemeldingen inntil to år tilbake, samt om det var registrert betalingsanmerkninger på søkeren.

Et verktøy for bedre kredittvurdering og gjeldsregulering

Etter dette tidspunktet kunne kunden ha tatt opp vesentlige beløp i forbrukslån, som banken da ikke tok i betraktning ved vurderingen.

Samtidig så myndighetene med bekymring på den økende forbruksgjelden i husholdningene, og gjeldsproblematikken blant folk som ikke kunne betale for seg.

Mange som hadde gjeldsproblemer hadde i realiteten fått innvilget for mye lån, En vesentlig grunn til det var akkurat at långiverne ikke la lånsøkerens fulle gjeldsbyrde til grunn ved vurderingen av nye lån.

Nyttig verktøy for bankene

Gjeldsregisteret skulle altså bli et nyttig verktøy for bankene i sin kredittvurdering og forhåpentlig unngå for mye tap. Samtidig skulle det verne forbrukerne fra å oppta mer gjeld enn de kunne klare å betale.

Slik fungerer gjeldsregisteret

Alle banker og øvrige låneinstitusjoner er nå pålagt å innrapportere nye lån og kredittkort til gjeldsregisteret.

For forbrukslån skal følgende meldes:

• Opprinnelig lånebeløp
• Rentebærende saldo
• Nedbetalingstid
• Nominell rente

For kredittkort, også kalt rammekreditt, skal gjeldsregisteret informeres om:

• Kredittgrense
• Rentebærende saldo
• Ikke-rentebærende saldo
• Nominell rente

Gjeldsrenter, både nominelle og effektive, er viktige faktorer for å vurdere den totale kostnaden ved lån. Ved å ha oversikt over gjeldsrentene kan låntakere få et bedre innblikk i hvor mye deres gjeld faktisk koster dem i måneden.

Gjeldsregisteret vil også vite om det er eventuelt medskyldnere på lånet.

Sletting av opplysninger

Når gjelden er nedbetalt, eller rammekreditten opphevet, skal opplysningene om dette slettes i gjeldsregisteret innen rimelig tid. Gjeldsregisteret skal kun inneholde informasjon om den nåværende gjeldssituasjonen og ikke lagre historikk om tidligere gjeldsforhold.

Ved hver oppdatering av et gjeldsforhold, for eksempel endringer i saldo eller kredittgrense, blir de nyeste opplysningene oppdatert i registeret, mens eldre informasjon erstattes og slettes.

Virksomheter som mottar opplysninger fra gjeldsregisteret er også pålagt å slette disse etter bruk, senest innen tre måneder fra de ble mottatt. Dette sikrer at opplysningene ikke oppbevares unødvendig eller brukes utenfor sitt formål.

Kun forbrukslån

Det har vært en innvending mot gjeldsregistrene at de kun omfatter lånsøkerens forbruksgjeld. Ved å utelukke pantesikrede lån, studielån og eventuell annen gjeld får man på langt nær det hele bildet. Disse opplysningene må i så fall innhentes andre steder.

Ved utredelsen av Gjeldsinformasjonsloven la man størst vekt på forbruksgjeld. Det ble ansett som presserende med tiltak som dempet veksten av denne type gjeld, og etterfølgende betalingsproblemer. Dette er også typisk kortvarige gjeldsforpliktelser som ikke kommer fram på eldre skattemeldinger.

Inkludering av pantesikret gjeld og folkefinansiering

Pantesikret gjeld ble ikke ansett som like presserende, og dermed ikke prioritert. Det ville dessuten bli en betydelig større jobb å inkludere denne.

Det har imidlertid hele tiden vært en intensjon bak om at de øvrige gjeldsforpliktelsene skulle legges til når man ser at gjeldsregistrene fungerer som forutsatt.

Disse instansene har konsesjon til å drive gjeldsregister:

Det er Barne- og familiedepartementet som har fullmakt til å konsesjoner til gjeldsinformasjon.

At denne funksjonen ikke er lagt til Finansdepartementet, kommer av at reglene hovedsakelig regnes som et virkemiddel for å begrense forbrukernes problemer med høy gjeld.

Departementet har også ansvaret for Gjeldsordningsloven.

De tre selskapene som gir gjeldsinformasjon i dag er:

• Norsk Gjeldsinformasjon AS
• Gjeldsregisteret AS
• Experian Gjeldsregister AS

Norsk Gjeldsinformasjon eies av finansforetakenes interesseorganisasjon Finans Norge. De to øvrige eies av kredittopplysningsforetakene Evry og Experian,

Det er ingen forskjell på informasjonene som lagres i gjeldsregistrene.

Slik får du innsyn i egne opplysninger i Gjeldsregisteret

Fra nettsiden til det enkelte gjeldsregister kan du logge deg inn på en “min side”. Her vil du finne alle opplysningene som finansforetakene har innrapport om deg.

Det kreves BankID for å få tilgang til denne siden.

Bemerk at det er kun på gjeldsregistrenes egne sider du kan logge deg inn. Dersom det er en annen nettside som tilbyr deg denne informasjonen, for betaling eller gratis, bør du styre unna.

Slik brukes informasjonen fra gjeldsregisteret i kredittvurderingen

Bankene er ikke direkte pålagt å innhente opplysninger fra gjeldsregisteret når de vurderer en lånesøknad. Det er imidlertid et krav om en grundig kredittsjekk, og innhenting av oppdatert gjeldsinformasjon vil gjerne være en del av dette.

Å få tallet på den totale gjelden din er en av de viktigste faktorene i kredittvurderingen. Det måles blant annet opp mot retningslinjer som er nedfelt i Utlånsforskriften om at total gjeld ikke bør overstige fem ganger bruttoinntekten.

Reduser gjeldsgraden din med færre kredittkort

Vær oppmerksom på at kredittkortrammen på alle kortene dine teller som gjeld i denne sammenheng. Har du et kort med kredittramme på 100 000 og har brukt bare en lite del av dette, er det likevel rammen som legges til grunn.

Mange kan derfor forbedre kredittverdigheten sin betydelig bare ved å si opp kredittkort de ikke bruker.

Løs gjeldssituasjonen din med et refinansieringslån fra Sambla

Det er ofte man betaler for mye på kredittkortgjeld, smålån og annen forbruksgjeld.

Har du mange poster kan du tjene mye ved å samle dem i ett stort lån. Regn ut kostnadene dine i dag, og send en søknad til oss.

Refinansieringer rammes heller ikke av begrensningen om en gjeldsgrad under fem ganger inntekten eller andre restriksjoner långivere er pålagt ettersom totalgjelden din ikke øker.

Én søknad til Sambla er samtidig søknader til alle våre 20 samarbeidspartnere. Det betyr at du kan få opptil 20 forskjellige lånetilbud, og du velger det beste.