Terminbeløpet er det du betaler hver gang du nedbetaler på lånet ditt. Men hva betyr “terminbeløp”, hvordan beregnes det og hva betaler du egentlig? Det kan du få svar på her.
Et terminbeløp er det du betaler i renter, avdrag og gebyrer i form av en enkelt innbetaling på lånet ditt.
Termin er den perioden du betaler renter og avdrag for. Det vanligste er at nedbetalingen deles i månedlige terminer. Et lån med nedbetalingstid over tre år vil altså ha 36 terminer.
Den dagen terminbeløpet skal betales kalles forfallsdato.
Et terminbeløp består av tre komponenter:
Renter
Avdrag
Gebyrer
Renter utgjør det vi kaller prisen på lånet, eller det som banken tjener på å låne deg pengene. Renten er en prosentsats som beregnes av lånets saldo til enhver tid. Du vil dermed betale mindre og mindre i renter etter hvert som lånet blir nedbetalt. Långiver kan også endre renten underveis med mindre du har avtalt fastrente.
Når du betaler avdrag, betaler du faktisk ned på lånet. Mens betalingen av renter ikke påvirker lånets restsaldo, vil avdraget redusere lånet med krone for krone. Du kan alltid betale ekstra i avdrag utover det avtalte terminbeløpet.
Gebyrer er det banken tar for jobben med administrasjon av lånet ditt. Det vil beregnes et mindre termingebyr i forbindelse med hvert terminforfall. Gebyrets størrelse kan avhenge av betalingsmåten du velger, som avtalegiro eller lignende. Bankene tar gjerne høyere gebyr hvis de sender ut papirfaktura.
Forholdet mellom disse tre komponentene varierer ut fra hvor lang nedbetalingstid du har, og om du har annuitetslån eller serielån.
Mange ser først på terminbeløpet når de får tilbud om lån.
Det er naturlig ettersom det er det man må avpasse månedsbudsjettet sitt etter. Når du skal beregne hvor stort lån du klarer å betjene, må du vite hva du skal betale i måneden.
Det er også slik at terminbeløpet blir mindre jo lengre nedbetalingsplan du har. Du kan altså justere terminbeløpet nedover ved å velge lang nedbetalingstid. På den annen side vil du med lang nedbetalingstid betale mer i renter totalt, slik at lånet blir dyrere i lengden.
Et forbrukslån kan ha inntil fem års nedbetalingstid, mens for boliglån varierer det mellom 20-30 år.
Med Samblas lånekalkulator kan du regne ut terminbeløpet ved å variere lånebeløp, rente og nedbetalingstid.
Et annuitetslån kjennetegnes med en betalingsplan hvor terminbeløpene er like høye gjennom hele låneperioden.
For å få til dette, må forholdet mellom avdrag og renter justeres løpende fra termin til termin. Det betyr at du betaler hovedsakelig renter de første terminene, og at avdragsdelen øker fram mot slutten av nedbetalingstiden.
Merk at det kan bli mindre justeringer i terminbeløpet ved renteendringer som varsles av långiver.
Fordelen med annuitetslån er at det er mest praktisk for de fleste med et fast terminbeløp som de må forholde seg til hver måned. Det er derfor mest vanlig å velge annuitetslån.
Har du et serielån betaler du det samme i avdrag hver termin. Påløpte renter legges til.
Ettersom rentekostnaden beregnes etter lånets saldo, vil denne delen være forholdsvis høy i begynnelsen, og avta etter hvert som lånet nedbetales.
Det første terminbeløpene på et serielån vil da også være ganske høye.
Ettersom de fleste lommebøker ikke er rustet for å betale ekstra mye i starten av låneperioden, er det ikke så mange som velger serielån.
Fordelen med serielån er at den totale lånekostnaden blir lavere enn på et annuitetslån med samme nedbetalingstid.
Betalingsplanen og terminbeløpene er en bunden avtale mellom deg og långiver. Dersom det ikke betales i tide, vil det utsendes betalingsoppfordringer og purringer.
Reageres det ikke på disse, vil långiver si opp låneavtalen, og kreve hele lånet innbetalt. Dette etterfølges av tvangsinndrivelse og utpanting.
Terminbeløpet er som nevnt en del av låneavtalen, og bør overholdes. Enkelte forbrukslån har innlagt mulighet for en eller to betalingsfrie måneder i året, men det gjelder ikke de fleste.
Har du betalingsproblemer bør du varsle långiveren om dette. Det er alltid best å stille med åpne kort.
Går det bare noen dager over forfallsdato før du betaler, vil det normalt ikke ha noen større konsekvenser. Du må eventuelt betale et purregebyr og noen få kroner i forsinkelsesrente.
Er det et tilbakevendende problem, bør du prøve å forhandle med kreditor. Mulige forslag til en løsning kan være en betalingsutsettelse eller forlengelse av nedbetalingstiden slik at du får et mindre terminbeløp å betale hver måned.
Et annet alternativ er å søke om et refinansieringslån. I et refinansieringslån kan du få andre betingelser, som bedre rente eller lenger nedbetalingstid. Du kan også inkludere andre gjeldsposter du har problemer med, som kredittkortgjeld, dyre smålån eller ubetalte fakturaer.
Hos Sambla kan du søke om refinansieringslån inntil 600 000 kroner, og få søknaden gjennomgått av over 20 mulige långivere.
Terminbeløp; avdrag, rente og gebyr
Velg annuitets- eller serielån
Lang nedbetalingstid gir lavere terminbeløp
Espen er skribent på Sambla Han er utdannet jurist med privatøkonomi og finansiering som spesialfelt. De senere årene har han viet seg til å skrive tekster med tanke på å bistå enkeltpersoner til å ta velinformerte beslutninger når de skal låne penger i Norge. Tekstene er gjennomlest og godkjent av Marcus Sätherström, innholdsansvarlig i Norge.
VI HJELPER DEG MED Å FÅ ET LÅN TIL DEN BESTE RENTEN
Våre andre tjenester